"Vi kan ikke alltid løpe foran"

Norge tar imot "hele" 50 flyktninger fra Moria-leiren! Det er Norges bidrag, idet Hellas nå står til knes i problemer, med 13000 husløse flyktninger etter brannkatastrofen i denne leiren. Da statsminister Erna Solberg skulle kommentere unisone krav om at Norge må bidra mer i denne situasjonen, kom utsagnet; "Vi kan ikke alltid løpe foran." Statsministeren mente vel her å gi uttrykk for at Norge var i fremste rekke hva gjaldt å delta i den store flyktning-dugnaden. Å løpe foran, var kanskje ikke det mest treffende karakteristikken av Norges bidrag til verdens flyktninger og asylsøkere. Tyrkia alene har tatt imot 3,6 millioner syrere, som følge av den langvarige krigen i Syria. Norge løp ikke akkurat foran da den flyktningestrømmen fant sted. Under den store krisen i 2015, tok Tyskland imot en million syriske flyktninger. Selv om Norge bidro godt i 2015 med mottak av 31 000 flyktninger fra Syria, så er det en overdrivelse å hevde at Norge den gangen "løp foran." Og hva skal man si om Libanon. I Libanon er hver fjerde innbygger flyktning - palestinsk eller syrisk. I antall, så er det for Libanons del snakk om 1,7 millioner flyktninger.

Denne "løpe foran" karakteristikken til Erna Solberg, blir ganske blek når man sammenligner Norges innsats, med den store innsatsen til Tyrkia og Libanon. Statsministeren burde spart seg å dra frem dette "løpe foran" kortet. Det er i sin innholdsløshet, for dumt. En statsminister bør ikke fekte rundt seg med slike postulater, hvis disse ikke - rent faktamessig - holder vann.

Fremskrittspartiet har helt siden Carl I Hagen drev på, hatt betydelig suksess med å fremstille Norge som dumsnille i flyktning- og asylpolitikken. Og FrP har også fått betydelig gjenklang for sin mantra om at flyktninger og asylsøkere som tas inn i Norge, kun er en utgiftspost for det norske samfunnet. Fremskrittspartiet har fått dominere den politiske debatten om flyktning- og asylpolitikken i Norge i 20 år nå. Det er absolutt for dumt.

I Norge har man, etter den betydelige tilstrømningen av Syriaflyktninger i 2015, pustet lettet ut og håpet at det blir lenge til slik tilstrømning igjen passerer våre landegrenser. Men det er lite å ta pust i bakken for. Skal man lene seg tilbake, når anslagsvis 80 millioner mennesker er på flukt rundt om i verden? Og når det faktisk er 34 millioner flyktninger som har et akutt behov for beskyttelse av ulike årsaker?

Men selv ved en beslutning om å ta imot 50 flyktninger nå øyeblikkelig - etter Moria-katastrofen - så er Fremskrittspartiet på pletten og kritiserer dette. Uten å vite hva slags personer man snakker om her, så kunne altså Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann fastslå på Dagsnytt 18, at de folkene der ikke hadde noe beskyttelsesbehov. Men han unnlot i det minste - slik partiet har hatt for vane - å fastslå at man her hadde å gjøre med lykkejegere som bare var ute for å mele sin egen kake.

Et rikt land som Norge, med 5,3 millioner innbyggere bør utmerket godt klare å ta imot om lag 3000 flyktninger totalt sett, årlig. Det er jo det som har vært situasjonen de senere år, da med unntak av 2015. Slik innsats kan umulig karakteriseres som at landet oversvømmes av flyktninger, slik FrP liker å fremstille det som.

Tyskland ser på sine nye landsmenn som er kommet til landet på flukt fra krig og elendighet, som en ressurs og ikke som en belastning for samfunnet. Det er nok en betydelig gevinst å hente, ved å drive aktiv integreringspolitikk, hvor disse menneskene får meningsfylte roller i sitt nye hjemland. Det er Tyskland i ferd med å gjennomføre med gode resultater. Men for at det skal være mulig, så må samfunnet klare å kvitte seg med stigmatiserende klisjeer om latskap og dumskap. Betydelige deler av de syriske flyktningene som kom til Tyskland under den store tilstrømningen i 2015, viste seg å ha verdifull kompetanse av et eller annet slag. Og i stedet for å bli gående uten beskjeftigelse, ble disse sluset på plass i ulike virksomheter og viser seg nå som uhyre verdifulle medarbeidere. Det er altså de samme folkene, som FrP i Norge kaller for lykkejegere.

I Norge er man dessverre ikke i stand til å føre en balansert og fornuftig debatt om asyl- og flyktningpolitikken. Årsaken er alene Fremskrittspartiets aggressivitet og fekting. Dessverre er de andre partiene ikke i stand til å hamle opp med dette. KrF og Venstre har forsøkt, mens Høyre og Arbeiderpartiet er mest preget av tvetydigheter og ullent prat om saken. I et slikt politisk klima, får man slike beslutninger som denne uken - 50 flyktninger fra Moria til Norge.