Venstre - et parti på kanten av stupet
Partiet Venstre har landsmøte på et hotell på Gardermoen i disse dager. Onde tunger vil kunne hevde at det - for dette landsmøtet - hadde holdt med en avdanket telefonkiosk på Jevnaker. Det er bare det, at telefonkiosker finnes ikke lenger - ikke på Jevnaker en gang. Mulig at det går samme veien med partiet Venstre.
Avtroppende leder Trine Skei Grande hadde vind i seilene da hun overtok et skadeskutt Venstre etter valgfadesen i 2009. Hun tok tak, og var populær som bare det. Populariteten avtok etter hvert. Skei Grande blir muligens husket mest for å ha drevet Venstre inn i en regjering hvor Fremskrittspartiet allerede satt, godt forankret. Dette stikk i strid med de løfter som partilederen hadde gitt, ved oppstarten av valgkampen i 2017. Og dette gjorde Skei Grande ganske så egenrådig, og uten å konsultere partiets høyeste organ. Skei Grande forsvarer dette grepet, og er klar med en lang liste over saker som Venstre angivelig har drevet gjennom i regjeringen Solberg. Men vi har også tidligere i år, hørt Siv Jensens versjon, hvor hun legger mye av skylden på Venstre for at "det ble så kjedelig og utrivelig å sitte i regjering." Virkelighetsoppfatningen hos disse to damene, er åpenbart like forskjellig som de politiske standpunktene.
Selv om Skei Grande mener å ha en skryteliste over vunne slag i Solberg-regjeringen, så har nok de politiske omkostningene vært langt større. Folk skjønner ikke at vi har behov for et parti som Venstre. Venstre har i alt vesentlig fremstått som Høyre light. Kun på noen få områder har Venstre inntatt standpunkter som fraviker Høyres. Eksempelvis miljøpolitikken, og ruspolitikken.
Venstre er nå et parti som på meningsmålingene ligger stabilt under 3,5 %. Det er således en rimelig stor oppgave som venter den nye lederen, Guri Melby. Hun skal fronte et parti som nå legger opp til å skifte standpunkt, og skal fremstå som for EU-medlemskap. Og hun skal fronte et parti som har deltatt i Solberg-regjeringen siden januar 2018, men knapt fått satt sitt fotavtrykk på en eneste sak. Og hun har fortalt at hun har en ambisjon om en tosifret oppslutning om Venstre!
Venstre skulle inn i regjering for å fronte miljøpolitikken. Tidligere miljøvernminister Elvestuen kan utvilsomt miljøvern, men han klarte ikke å ta noe eierskap til miljøpolitikken. I stedet kom Miljøpartiet De Grønne og var langt mer synlig og offensiv på miljøpolitikkens område. Elvestuen kom bakpå fra første dag. Som kunnskapsminister, skulle partileder Skei Grande gjøre vei i vellinga. Også det uteble. Skei Grande sitt grep på begynnelsen av 2020, med å hente inn i regjeringsposisjoner sine argeste rivaler Rotevatn og Raja, viste seg heller ikke å være noe heldig trekk. Spetaklet og rivaliseringen mellom disse fortsatte, og til slutt fikk Skei Grande nok. Hun annonserte sin avgang som partileder, og gikk av som statsråd. Dramatikken i alt dette, druknet i all oppmerksomheten rundt oppblomstringen av covid-19 pandemien i Norge. Nærmest uten at noen merket det, forsvant Skei Grande fra den offentlige arena.
Men nå er det landsmøte. Skei Grande takkes av. Hun leverer rutinemessige takksigelser i øst og vest, men sparer det politiske oppgjøret til sine memoarer. Boka skal være like rundt hjørnet. Hva vil boka inneholde? Vil hun der foreta en kontrollert politisk "henrettelse" av sine rivaler Rotevatn og Raja? Eller vil hun nøye seg med politiske "stikk" for slik å minske den politiske potensen til disse to politiske karakterene, som er så vidt forskjellige? Det skal bli interessant så se.
I talen sin til Venstres landsmøte sa Skei Grande blant annet: "Da jeg tok over som Venstre-leder etter Lars Sponheim i 2010, ga han meg et oppdrag. Det er to ting du må huske på Trine, sa han. Venstre skal aldri tulle med penger, og vi skal alltid ta vare på de fattigste barna. Den oppgaven gir jeg nå videre til Guri, men jeg vil legge til ett punkt til på lista: Venstre må alltid være del av den internasjonale kampen for ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter."
Her er det kanskje tilstrekkelig å minne om at Venstres "ivaretakelse" av de fattigste barna, har ført til at det pr. i dag er flere fattige barn i Norge, enn noensinne. Heller ikke på det området, lyktes Venstre med sine angivelige bestrebelser.
Takk Venstre. Det var tidvis artig, så lenge det varte. Men etter valget i 2021, er partiet redusert til et parti uten regjeringsdeltakelse, og med et par representanter i Stortinget. Slik går det, når politikken forvitrer og det meste blir slagord og fjas.