"Trygdedyret" NAV - endelig avslørt

I en måned nå, har politikerne på Stortinget løpt om kapp for å utbasunere hvor forskrekket de er over den såkalte NAV-skandalen. En skandale, som har avkledd et byråkratisk monster som i sin tid ble døpt NAV - og som selvsagt er skapt av disse samme politikerne. Men NAV-skandalen i all sin gru; hvor uskyldige har blitt kastet i fengsel og krevd for tilbakebetaling av ytelser de rettmessig hadde fått utbetalt; den avslører faktisk noe langt mer: Et statlig "vesen" som helt siden starten har blitt brukt som en rambukk mot personer som av ulike årsaker har trengt samfunnets bistand i en krevende fase av livet.
En "hær" av jurister var over flere år ute av stand til å tolke EØS-forordningens innvirkning på vårt nasjonale regelverk i forhold til dette med å kunne oppholde seg utenlands samtidig som man mottok visse ytelser fra NAV. En slik kollektiv lovtolkings-blindhet, er betenkelig. Ennå mer betenkelig er det, at de advokater som i noen domstolenr reiste betimelige spørsmål om lovtolkingen, ble bryskt avvist. Advokat Anneli Bendiksen fikk i Nord-Troms tingrett beskjed om at hennes problemstilling om EØS-forordningen var uten relevans. Advokat John Christian Elden fikk i Høyesterett beskjed om at problemstillingen ikke "var tema" for Høyesteretts behandling av en aktuell sak. Så den kollektive blindhet nådde helt til topps i rettssystemet. Når dette er slik, kan man da ha tillit til at domstolene fatter korrekte avgjørelser i andre sakstyper? Eller kan det være grunn til å frykte - spesielt hvis saken gjelder en person sånn passe nede på den sosiale rangstigen - at det juridiske skarpsyn blir noe utvannet og diffust. At det ikke er så nøye, liksom!
NAV forvalter et regelverk som egentlig skal dekke alle livets faser. Folk er ulike, det er ulike behov og ulike utgangspunkt. Men likevel, så har politikerne vist stor iver etter å standardisere prosesser og ytelser. Behovet for å kunne anvende individuelle tilpasninger, har lovgiverne møtt med å minske rommet for skjønnsutøvelse. Avgjørelsene blir "mekanisert" ved at disse flyttes over på digitale løsninger. Og samtidig, er saksbehandlingen og vedtaksprosessen flyttet bort fra brukernes lokale kontorer og til andre fylker. Dette, som en åpenlys måte å gjøre NAVs avgjørelser ansiktsløse. Og man skal åpenbart skåne saksbehandleren for å måtte møte sin klient ansikt til ansikt! Slik blir det lettere for NAV å utelukkende ta hensyn til lover og regler, og rommet for skjønn for å ta hensyn til den enkeltes behov, har blitt mindre og mindre. Denne ansiktsløsheten, fører da til at man befatter seg åpenbart ikke med mennesker lenger - men med personnummer.
NAVs "suksess" har i årenes løp blitt fortalt som historien om skarp kontroll.
Kontrolldirektøren, som hadde alle mannskapene sine i full sving med å huke de som potensielt "svindlet" systemet, ble NAV-trollets "wonderboy." Hyppig gjest i TV-ruta og greier. Magne Fladby var som en sheriff, i et innbilt hav av skurker. Og nå, når stormen raser, så går denne ivrige tjeneren under radaren. Ingen stiller spørsmål ved hva han og hans folk, har holdt på med i årenes løp.
Det kan virke som at vi er i ferd med å få en ny nasjonal sykdom som kalles "trygdenarkomani." Dette sa faktisk daværende stortingsrepresentant fra FrP Robert Eriksson til media i september 2010. Tre år senere var denne mannen ansvarlig statsråd for NAV-systemet! Inn der, hadde han nok med seg denne holdningen fra 2010. FrP har i årevis vært en pådriver - ikke for å ha et trygdesystem og et sosialt sikkerhetsnett som ivaretar enkeltmenneskene - men et system som løper etter folk, for å se om det er mulig å stemple dem som snyltere. Erikssons resonnement fra 2010, faller godt inn i denne tradisjonen.
Vi har sett han fastlegen som i avisa Finnmarken er indignert. Han forteller at både han, klienten selv, og NAVs saksbehandler var enige om at det ikke var noe restarbeidsevne igjen. Likevel, ble det avslag på søknaden om uførepensjon. Hva er hensikten? NAVs leger som aldri har sett klienten, trumper en medisinsk faglig avgjørelse fra en fastlege som har fulgt klientens utvikling over tid, og som er minst like kvalifisert på dette område, som NAVs rådgivende lege. Det virker ikke, verken faglig fundert eller meningsfylt. Men det er sånn man driver på - og driver på.
Det er på mange måter tragisk at det måtte en så massiv skandale til, før noen gidder å se på hva "trygdedyret" holder på med.
Og så har vi historien om Frits Ove, slik den fremstilles i iFinnmark nylig.
Han har en komplisert og sammensatt diagnose, med flere fasetter. Hans uførhet beskrives som total. Avslaget på uførepensjon ble begrunnet blant annet med at det var hensiktsmessig at Frits Ove gjennomførte ytterligere arbeidsretta tiltak. Dette til tross for at hans tilstand er dokumentert å være slik, at slike arbeidsretta tilstak kun forverrer tilstanden. Og ikke minst: NAV hadde stort fokus på at en person som var ansatt på arbeidstreningstiltaket til Frits Ove, rapporterte at han "ville ha godt av å jobbe, heller enn å bli gående uvirksom hjemme å fokusere negativt på egen helse." Da er det altså slik, at NAV griper et halmstrå i en mer eller mindre fundert rapport fra et arbeidstreningstiltak og benytter denne til å avslå uførepensjon - for en totalt arbeidsufør person. Hvor er fagligheten?
Et regelverk som i seg selv er tvetydig og uklart - sammensausa med EØS-regler som Norge har forpliktet seg til å følge, er ikke noen god miks.
Myndighetene har sviktet i å sørge for at dette regelverket er så tindrende klart, at feiltolkinger ikke forekommer.
Nå løper politikerne rundt hverandre og peker på Svarte-Per. Helt vanlig øvelse på Stortinget. Det nyeste, er Høyres nye stjerne Heidi Nordby-Lunde, som sier:
"Det er tydelig at venstresiden bruker alt de kan for å snevre inn søkelyset på Hauglie, men vi har hørt lite selvkritikk. Vi må også huske hvem som faktisk styrte landet da forordningen ble feiltolket i 2012, nemlig SV og Ap. Alle har et delt ansvar for det som har skjedd her."
Det er altså Nordby-Lundes fokus. Sånn driver politikerne på, i iveren etter å vaske sitt eget svarte sinn.
Det er nedsatt en "granskingskommisjon." Den er nedsatt av regjeringen og rigget slik, at hovedoppgaven åpenbart er å renvaske regjeringen selv og tilliggende vesener. Hvem de da skal peke på, som ansvarlig for den fadesen som har funnet sted? Tja - mannen i månen?
Kontrollutvalget på Stortinget er også i gang med gjennomgang av saken. Det er allerede åpenbart at partipolitiske hensyn trumper den genuine interessen for å komme til bunns i saken. Arbeidet i utvalget blir således også sterkt farget av politisk spill og spetakkel.
Alle synes å ha for lengst glemt alle de personene som er rammet av denne massive fadesen. For politikerne evner ikke å tenke på disse folkenes liv og levnet - og skjebne. De evner kun å tenke på hva som tjener partiet sitt, og sin egen renominasjon.
Sosialpolitiske temaer - herunder trygdepolitikk - har en lav rang hos politikere flest. De bryr seg stort sett ikke. Mange av de stortingspolitikere som har - med påtatt mine - uttrykt sin forferdelse over NAV-skandalen, har aldri interessert seg for hva disse problemstillingene i sin bunn og grunn handler om. Det gjør ikke skandalen mindre. Rekken av instanser og autoriteter som bør skamme seg dypt og inderlig er lang. I det lyset, er den pekeleken på syndebukker som man nå bedriver på Stortinget, bedrøvelig. Men: Det er vel slik, de ungene der driver på!