Politisk elefantsyke
Vi husker alle Solbergregjeringens iver etter å slå sammen fylker og kommuner. Om så med tvang. Flere fylker ble slått sammen stikk i strid med befolkningens vilje. Spesielt i Finnmark var motstanden massiv mot å bli slått sammen med Troms fylke. I Alta virket meningene om dette å være på tvers - slik det ofte er i Alta. Det oppsto en slags tverrpolitisk "menighet" hvor det lokale Senterpartiet gjorde seg særlig gjeldende, sammen med sammenslåingsentusiastene i Venstre. Disse folkene har i det siste ivret primært etter å opprettholde det tvangssammenslåtte fylket. Og som ris bak speilet, lanserte man tanken om overgang til Troms. Dette skulle bli så fint og flott for Alta! Men hovedhensikten var å påføre Finnmark en uopprettelig skade, ved å redusere fylkets samlede innbyggertall til om lag 55 tusen.
I en folkeavstemning i Alta nylig, hvor deltakelsen var særdeles laber var et knapt flertall for at Alta skulle forbli en finnmarkskommune. Helt uten tanke på konsekvensene la altapolitikerne ut dette spørsmålet til en folkeavstemning. Her rådde ikke fakta, men følelser. Resultatet kunne fort blitt det motsatte. Da ville politikerne ha kastet kommunen ut i en meningsløs runddans med et svært usikkert utfall. En runddans som kunne blitt en stor hemsko for Alta, og ikke noe middel til fremgang. Men som sagt; her rådde ikke tanken om hva som best tjente innbyggerne i Alta. Her var utsikten til å kunne påføre det øvrige Finnmark en langsiktig skade, det toneangivende.
Med en gang altapolitikerne hadde gjennomført folkeavstemningen, ble neste trinn på agendaen lansert. I kommunestyremøte noen dager etter at folket hadde sagt nei til den hasardiøse tanken om overgang til Troms, ble det fokus på fylkesadministrasjonen. En kar fra Senterpartiet - som jo helst hadde sett at Alta ble en Troms-kommune, uttrykte seg utvetydig; Alta må nå stille krav i forhold til hva slags rolle kommunen skal spille i "nye Finnmark." Senterparti-karen viste i innlegget sitt til at 40 prosent av alle elever i den videregående skolen i Finnmark var i Alta. Han mente da at det ikke var mening i at skoleadministrasjonen fortsatt skulle være plassert i Vadsø - 450 kilometer unna. Men angivelig, så mente denne representanten at det ville vært helt greit for Alta som Troms-kommune, at fylkesskoleadministrasjonen lå i Tromsø - om lag 380 kilometer unna Alta! Avansert logikk, kan man slå fast!
Også mangelen på fødetilbud i Alta ble selvsagt tema i kommunestyret. Han Troms-entusiasten fra Senterpartiet mente at Alta måtte få et fødetilbud, slik at fødende slapp å reise 145 kilometer til Hammerfest sykehus. Men hvis Alta Senterparti evner å se litt ut over Altas kommunegrense, så er forholdet det at de aller fleste fødende i Finnmark - bortsett fra de som bor i Sør Varanger og Hammerfest, har en reisevei til fødeavdelingen på 150 kilometer eller mer. Alta er ikke i noen negativ særstilling her.
Møtet i Alta kommunestyre nylig, dannet åpenbart opptakten til hva slags tankegods som vil komme fra den kanten frem mot neste års kommune- og fylkestingsvalg. Her vil nok de lokale partilagene i Alta stå skulder ved skulder under parolen; Leve Alta - drit i Finnmark. Slik lokal elefantsyke skal da etter alt å dømme danne opptakten til det man kaller "Nye Finnmark." Det lover ikke godt.