Pain in the ess

Tidligere FrP-leder og finansminister Siv Jensen har nedkommet med sin politiske memoarbok. Litt over en måned etter at hun vandret ut fra Stortinget for siste gang som valgt representant, forelå hennes oppsummering av et begivenhetsrikt politisk liv.

Hun overtok ledertrøya i partiet fra Carl I Hagen i 2006. Fra da av, og frem til hun ga ledervervet videre - til Sylvi Listhaug våren 2021 - lå Carl I Hagen på hennes skuldre. Som en vedvarende mare. Siv Jensen fant seg i dette - i alle disse årene. Gammelsjefen jamret seg kontinuerlig fra sitt horn på veggen. Ikke rart at Jensen nå fant tiden inne for å fortelle om dette. Og i klartekst gi uttrykk for hvor plagsomt dette var for henne som partileder.

Vi utenforstående, hørte jo også Carl I Hagen hyppig i denne lange tidsperioden. Klagende og jamrende om det ene og det andre. Det var utad. Innad, var han nok pain in the ass for Siv Jensen. En selvhøytydelig jamrepave. Som postulerte at han "savnet seg selv" osv. Klart at han (og Eli) savnet å være i rampelyset. Og for å braute seg frem i publikumsoppmerksomheten, så tydde han til sjofle grep. Jeg behøver ikke å gjenta Siv Jensens karakteristikk av forgjengeren. Men den er massiv, og den er helt på grensen til et muligens velfortjent karakterdrap.

Men det er lett å forstå Siv Jensen. Gammelsjefen - ble en slags stalker. Han gikk etter Siv, og han hadde onde hensikter. Han ønsket å ødelegge for Siv Jensen, i hennes lederskap av partiet. Hensikten var å forsøke å vende flomlysene på seg selv i stedet. Den som gjør slikt, har et sykelig oppblåst selvbilde. En tidligere leder - med et normalt selvbilde - ville gjort alt som sto i hans makt, til å få den nye lederen til å skinne. Men; ikke Carl I Hagen. Han lå i kulissene og kom med giftige stikk, hver gang det ble anledning til slikt.

Vi husker jo en del av Carl I Hagens bisarre utspill. Mens han ennå var FrP-leder, gikk han og siklet etter å bli Stortingspresident. Han uttalte: "Min dagdrøm har vært å bli stortingspresident." På det tidspunktet var FrP et lite parti i landsmålestokk. Men lederens ambisjoner var større enn som så! Han ble aldri Stortingspresident. Takk for det!

Og vi husker det underlige opptrinnet omkring Nobelkomiteen. For å fylle prestisjekartoteket sitt, så hadde Carl i Hagen varslet at han var interessert i å bli medlem av Nobelkomiteen. Det gikk skjeis, og Carl I og Eli var i harnisk. Carl I Hagen fikk sendetid på dagsrevyen, for å klage sin nød! Helt usmakelig.

Siv Jensen, klarte det Carl I Hagen aldri var i nærheten av. Nemlig det å ta FrP inn i regjering. Og selvsagt; Hagen snakket regjeringsdeltakelse ned, etter beste evne. Han sa blant annet: "Regjeringsdeltakelse kan bli begynnelsen på nedturen og undergangen." Der den tidligere lederen burde støttet FrPs største gjennomslag noensinne - deltakelse i en borgerlig regjering - der snudde han vrangsiden til. Det var ikke hans fortjeneste dette. Og da kunne det være det samme. Da var det like greit å snakke ned hele denne store politiske bragden som Siv Jensen hadde stått for.

På 1970 tallet, snakket Carl I Hagen varmt for å selge oljefeltene i Nordsjøen til private. Heldigvis bestemte fornuftige politikere seg for noe helt annet: Oljerikdommen skulle komme hele nasjonen til gode. Hadde Hagens synspunkt vunnet frem den gangen, så hadde vi ikke hatt noen nasjonal pengebinge av enorme dimensjoner. Da hadde noen få enkeltpersoner, fått anledningen til å stikke hele gullskatten i sin egen lomme. Det syntes Carl I Hagen var helt på sin plass.

Dinosauren lever faktisk i beste velgående. Tidligere i år, klarte han faktisk å skrike seg til en listetopp-plass i Oppland! Og han kom inn på Stortinget, på utjevningsmandat. Mot slutten av denne stortingsperioden så vil det være 50 år siden Hagen for første gang entret Stortinget - etter at partigrunnleggeren Anders Langes bortgang. Med andre ord; så fyller Hagen 80 år på våren i 2024. Og han vil nok da - som nå - være mest opptatt av å forsøke å rive ned det hans forgjengere har bygget opp i FrP. Carl I Hagen er ikke dedikert for Fremskrittspartiet - Carl I Hagen er dedikert for Carl I Hagen.

At man i Oppland FrP - i stedet for å sette inn noen av sine gode lokale partifolk på listetoppen - hentet inn en gammel surpomp fra Oslo, er ikke akkurat noe kvalitetstegn for dette fylkeslagets politiske talent. Carl I Hagen vil nok ikke bli noe ressurs for det Stortinget som nettopp har startet sitt virke. I stedet vil han nok fortsette der han slapp, med retthaveri og bortkasta kverulanteri. Som den eneste i verden, har Carl I Hagen savnet Carl I Hagen på den politiske arena. Det lange registret med karakteristikker som Siv Jensen avleverer i sin bok, om fenomenet Carl I Hagen, levner liten tvil: Her har vi å gjøre med en politisk oppskrytt gnom som ikke driver på for politikkens skyld - men for sin egen og Elis. Men selv dinosaurer varer ikke evig!