NAV - trollet som sprakk

02.11.2019

NAV-reformen ble i sin tid vedtatt nærmest hals over hode. Den ble faset inn på rimelig sviktende forutsetninger. De som styrte dette - tidligere statsråd Bjarne Håkon Hansen i første rekke - mente åpenbart at han hadde dårlig tid, og han var særdeles lite mottakelig for de mange konstruktive innspill som kom, og som fastslo med stor styrke at NAV-skuta ikke var sjødyktig. Her ville man se et havari av store dimensjoner.
Men reformen rullet videre.
Og som ventet; nå har skuta nærmest totalhavarert.
Hva er så greia?
I saken om den såkalte trygdeeksporten, skulle NAV forene det overordna EU-regelverket om at folk kan fritt ta med seg trygdeytelser innenfor EU/EØS-området, og et sterkt politisk press på hjemmebane i Norge om å videreføre folketrygdens grunnprinsipp om at personer som oppebærer visse typer ytelser skal holde seg i Norge. Så grunnfesta var dette, at man i årevis gikk hardt til verks og dømte folk som hadde tatt med seg AAP-pengene sine eller sykepengene og reist utenlands, til ubetinga fengselsstraffer.
Ingen i NAV, hos Trygderetten eller det øvrige påtale- og domstolsapparatet, evnet å tolke EU-reglenes overordna prinsipp om fri flyt av reiser, arbeid, kapital osv. mellom traktatens medlemsland. Og at dette nødvendigvis kom i motstrid til det norske regelverket som forbød folk med visse typer trygdeytelser å forlate Norge. Her var det regelverk som ikke lot seg forene. Og, i slike tilfeller så har EU-regelverket fastslått, at EU-reglene går foran de nasjonale lovene. Det kan man mislike, men slik er det.
Etter hvert begynte Trygderetten å ane at man her var på ville veier. Dette fremkom i kjennelser fra retten. Men NAV strittet fortsatt imot. I dag blir dette forklart med at man ikke kunne ta en dom fra Trygderetten og la denne bli retningsgivende. Nei, selvsagt ikke. Men det kom flere slike kjennelser fra Trygderettens side. Men fortsatt ville NAV ikke akseptere at de førte en feilaktig regeltolking her. Og tida gikk.
Det man kan lure på, er hvorfor NAV ikke tok hintet fra Trygderetten og sørget for at denne sakstypen ble ført helt til topps i rettsapparatet, for derved å fastslå hva som skulle være gjeldende rett? Det er jo slik man oppfører seg, når det er nødvendig med juridiske avklaringer på kompliserte juridiske spørsmål.
Og når hele balletten av juridisk ekspertise som har vært i befatning med disse sakene i årevis, har feilet så fundamentalt, så ender det hele i en gedigen skandale. Og ofrene her; det er i alt vesentlig syke og sårbare folk som samfunnets "øvrigheter" har herset med på et helt feilaktig grunnlag. Dette har fått fatale følger for mange av disse folkene. De har mistet hus og hjem og familie. Og de som sørget for det; jo - det var samfunnets sikkerhetsnett som skulle hjelpe, og som skulle trå til økonomisk i en vanskelig situasjon. Hjelpen, ble en katastrofe, i noen tilfeller opphold i fengsel og total ruin, både sosialt og økonomisk. Det er skammelig.
Men dessverre. Dette er ikke bare en systemkrise med utgangspunkt i at jurister og andre fagkyndige har tøvet seg bort i tolkningen av EU-regler. Dette er like mye en systemkrise som i årevis har vokst ut av umenneskelighet og hjerteløshet fra dette systemets aktører. NAV har dessverre langt på vei tapt av syne, at deres oppgave er å bistå sine brukere. I stedet for å gjøre dette, så har NAV blitt et uhyre som på forskjellig vis drar sine brukere ned i søla og påfører folk ennå mer problemer og smerte.
Dette blir slik, når regler tolkes konsekvent i verste mening - og der det overhodet er mulig - i brukerens disfavør. Akkurat dette, er nok en systemkrise langt mer vidtrekkende og alvorlig enn fadesen med EU-reglene. Men; som de aller fleste på samfunnets solside, lukker øynene for.
Denne elefanten av et system, som statsråd Bjarne Håkon Hansen klekket ut, har muligens på mange måter oppfylt myndighetenes ønsker. Ønsker om at man her må ha et system som på alle mulige vis er i en konfrontasjonsposisjon til sine brukere. Et system som valser over sårbare mennesker, i stedet for å støtte dem. I en slik setting blir den "lille mann" ganske liten. Han blir tråkka på, fratatt ytelser på et helt vilkårlig grunnlag, og nedverdiget på det groveste. Slik opprettholder "systemet" sitt "grep" på samfunnets aller svakeste.
Slik sett, er nok dette forholdet en systemkrise som langt overstiger fadesene om tolking av EU-reglene. Det handler om hele dette systemets legitimitet.
Begynner man å pirke ordentlig bort i dette, så sprekker hele trollet. Det er vanskelig å se for seg at man i Stortinget i dag har noen; kanskje med et par unntak, som vil ta den belastningen. Resten vil nok stille seg bak NAV - denne elefanten på leirføtter - som nok er en av de mest mislykka såkalte reformer, som er gjennomført i nyere tid.