Med ulvehyl etter seg

Ulv som åpenbart har kommet inn i Sør-Troms fra øst, har herjet i området i mange år. Ulven befinner seg i et område, som ifølge regelverket er forbeholdt sau. Når ulven i flere år har herjet i saueflokkene til bøndene i flere kommuner i Sør-Troms, så er det lett å forstå disse bøndenes frustrasjon og fortvilelse.

Hvis man da ikke har fanatiske naturvernbriller på seg, så er det lett å bli oppgitt over den vegringen som miljøforvaltningen har, for å ta ut ulven i Sør-Troms som beviselig er i et område forbeholdt sau og sauehold. Men reglene som Stortinget har veddtatt, er heldigvis rimelig klar. Her bør forvaltningen ta seg sammen.

Når en sauebonde, sommer etter sommer må stå på sidelinjen og se på at ulven påfører saueflokken hennes massive lidelser og død, så er det lett å sympatisere med dette. Dette i lys av at det tross alt er slik at i det aktuelle området i Sør-Troms så har sau forrang foran dette rovdyret som har inntatt territoriet.

Hvordan tror de statlige miljøvernmyndighetene at det skal være mulig å drive som sauebonde i Bardu under slike vilkår? Når en sauebonde har mistet 180 sau til ulven, og fortvilet ser at muligheten for å drive med det hun ivrer for ser ut for å forsvinne, så får hun følgende beskjed fra miljøvernminister Rotevatn: "Man kan da ikke skyte all ulv man kommer over!" Hvor useriøs går det an å være, når man er ansvarlig minister for området?

Dette utsagnet beviser jo at ministeren ikke aner hva han snakker om. Ministeren er i en skvis, hvor han har de sterke miljøvernorganisasjonene på nakken hele tiden, samtidig som han skal forvalte et forholdsvis klart regelverk. Og det er i det krysningspunktet at ministerens mot svikter. Statsråd Rotevatn sin feighet, vil nå etter alt å dømme koste en (og muligens flere) sauebønders levebrød i Sør-Troms. Mulig at denne oppkomlingen Rotevatn ser det slik at "en stemme tapt der, er en stemme vunnet her."

Heldigvis ligger det politiske kartet slik an, at vi skal slippe miljøvernminister Rotevatn etter Stortingsvalget 2021. Rovdyrforvaltningen trenger ikke en politisk vinglekopp som Sveinung Rotevatn.