Listhaug og Helgheim har med støy og sirkus, redusert FrP's rolle på innvandrings- og integreringsfeltet

Fremskrittspartiet har i mange år fått lov til å "eie" debatten om innvandring og integrering. De andre partiene skygger banen, fordi rasismebeskyldninger sitter løst når disse temaene bringes på bane. Høyre har ikke sagt et ord om invandringsspørsmål, siden Solberg-regjeringen kom til makten. Arbeiderpartiets eneste bidrag under den nye talsmannen Masud Gharahkani, var en plan så tettpakket med FrP-politikk at AP-folk på Stortinget fikk fullstendig bakoversveis.

For de som ikke har FrP-briller på, fremstår det som åpenbart at Fremskrittspartiet har tatt usedvanlig dårlig vare på muligheten til å forme politikken på dette området. Partiet har i regjering hatt ansvaret for innvandrings- og integreringsfeltet hele veien. Det finnes få synlige spor etter den innsatsen. I stedet har det hele kommet til å dreie seg om drøye utspill fra Sylvi Listhaug, og enda drøyere utspill fra Jon-Engen Helgheim. Disse to styrer showet. Listhaug avsporer med mediasirkus om Oslos "Rinkeby-tilstander" og nå sist om "gettoisering" - en betegnelse, som hun var snar å ta til seg fra København. For henne dreier det hele seg om, å tegne et mest mulig negativt bilde av situasjonen.

For, det vi ser fra FrPs side hva angår innvandring og integrering er kun retorikk og drøye påstander. Ingen politiske grep for å få til et godt samfunnsfellesskap for våre nye landsmenn. Ingen tanker eksempel om bolig- og bosettingspolitikk, eller tiltak med sikte på å skape et balansert og integrert bofellesskap mellom ulike befolkningsgrupper særlig i hovedstaden. Ingenting - bare retorikk. De store økonomiske forskjellene i befolkningen, spiller utvilsomt en rolle i integreringssammenhengen. Økonomiske ulikheter ønsker ikke FrP å snakke om, selv om alle vet at fattigdom ofte kan være underliggende årsak til ungdomskriminalitet. Det blir, for Listhaug og Helgheim mer "mediavennlig" å snakke i store bokstaver om gettoisering og fremstille saken slik at Norge ikke takler å få inn flere flyktninger og asylsøkere.

FrP liker å snakke om "mislykket" integreringspolitikk i Norge. Men har FrP noen gang adressert dette til sin egen fremtredende rolle på området? Aldri. FrP er nå mer opptatt av å bestille SSB-rapporter om innvandrings- og integreringsspørsmålene. Partiet vrir så disse i en passende retning, for det første for å skjule egen fiasko, og for det andre for å forsøke å skåre politiske poenger.

Hvis det var stor oppslutning om FrPs virkelighetsbeskrivelse på innvandrings- og integreringsfeltet, så burde Osloborgerne strømmet til dette partiet. Men hva skjer? Ved siste måling fikk FrP en oppslutning på hele 3 % i Oslo! Partiet, som tok mål av seg å komme tilbake i styre og stell i Oslo kommune, er i ferd med å bli nærmest utradert. Innvandringspolitisk talsmann i FrP, Helgheim, hadde svarene klare på dette fenomenet. I Politisk kvarter på NRK nylig ga Helgheim hele tre svar på, hvordan dette kunne ha seg: Helgheim mente at innvandrerandelen i Oslo var så stor, at dette ga et lavt potensial for FrP for å sanke stemmer i hovedstaden. Videre, at mange av dem som hadde fått nok av forholdene i østlige bydeler i Oslo, allerede hadde flyttet ut av Oslo! Og til sist; at mediene og de fleste politiske partier ønsket å skjønnmale bildet av hvordan innvandringen faktisk fungerer. Men, å påta seg noe ansvar for de utfordringer som er å finne i Oslo øst - det var Helgheim ikke i nærheten av. Derfor, er FrP mer en støysender i integreringsdebatten, enn en seriøs og handlekraftig aktør. Men det er FrPs problem.