Likhet for loven i Keshvarisaken?

Dommen mot finansminister Siv Jensens vararepresentant på Stortinget, utløser mange spørsmål. Siden Mazyar Keshvari ble siktet for bedrageri mot Staten, har han vært sykemeldt. Stortingsrepresentant Per Villy Amundsen var raskt ute med kritikk, den gangen Trond Giske ble sykemeldt etter den store ståhei som ble i kjølvannet av meeto-saker knyttet til Giske. Amundsen mer enn antydet at slikt ikke burde kvalifisere for sykemelding. I etterkant av Keshvaris sykemelding, hørte vi ingenting kritisk fra Amundsens side om legitimeringen av hans sykemelding. Amundsens kritikk hadde således kun et (lumpent) politisk innhold.
Mazyar Keshvari er fastmøtende vararepresentant for finansministeren. Han har således alle rettigheter - og plikter - på linje med innvalgte representanter. Saken mot Keshvari kom frem i dagen høsten 2018, hvorpå Keshvari ble sykemeldt. Nå, høsten 2019 hadde han således vært sykemeldt i ett år. Ingen - heller ikke stortingsrepresentanter - har rett til sykepenger i sammenhengende mer enn ett år. Hva som nå er situasjonen vedrørende Keshvaris status, er ukjent. Gitt at Keshvari nå beholder sin stortingslønn, selv om hans sykepengerettigheter er utløpt, og han faktisk ikke er til stede på sin jobb på Stortinget, så er det en underlig greie. Man skulle tro at det var helt opplagt, at samme prinsipper gjaldt for stortingsrepresentantene som for arbeidstakere for øvrig; at utbetaling av lønn er betinget av at du er på arbeidsplassen din, og gjør deg fortjent til lønna via din arbeidsinnsats.
All den tid det nå er Carl I. Hagen og ikke Keshvari som innehar varamannsplassen for finansminister Jensen, så er spørsmålet aktuelt siden Stortingspresidenten har fastslått at Keshvari får lønna si, med unntak av den tidsperioden han må inn og sone i fengsel. Det ser da ut som Stortinget har dobbel kostnad for finansministerens vararepresentant. Annerledes kan det neppe være, siden Carl I. Hagen møter som vararepresentant og skal selvsagt ha sin rettmessige lønn for det, samtidig som Mazyar Keshvari også etter alt å dømme hever sin stortingslønn selv om han befinner seg hjemme i Rælingen og ikke gjør sin folkevalgte plikt på Stortinget. Hvilken arbeidsgiver - annen enn det norske Storting - kan finne på å praktisere en slik ordning? Og man kan undres over hva som skulle tilsi at stortingsrepresentanter skulle ha en slik fordelaktig ordning. Andre borgere i dette landet må - når ett års rettighet til sykepenger er brukt opp - gå den tunge veien over på AAP. En ordning, som politikerne på Stortinget - med Fremskrittspartiet som sterk pådriver - har gjort særdeles ufordelaktig, og som har ført mange personer ut i en økonomisk nødssituasjon. Det koster selvsagt Stortingets valgte representanter lite, å rasere AAP ordningen hvis de selv overhodet ikke risikerer å havne der så lenge de sitter på Stortinget. Men det moralske aspektet ved slik manøver, er ikke til fordel for de samme politikerne.
Det ovenstående her, bygger på en uttalelse fra Stortingspresidenten. Det er å håpe at presidenten her har uttalt seg unøyaktig og at de faktiske forhold tilsier at også stortingsrepresentantene er omfattet av norsk lov. Alt annet ville i så fall fremstå som fullstendig meningsløst.