Kriminell fortid, ingen hindring for å tre inn i advokatstanden

Det skal være "skikkelige" folk, som er i front som aktører for lov og rett.
Politiskolen er soleklar på dette området: De som søker seg til politiutdanningen, skal på forhånd fremlegge en uttømmende politiattest. Hvilket betyr, at alle forhold skal komme på bordet. Man skal ikke ha noe av, at personer med svin på skogen av ulikt slag, skal kunne ikle seg politiuniform og ivareta lov og rett på vegne av allmennheten. Det er et sundt og godt prinsipp. De som står der i politiuniformen, må vi kunne stole på er politi på skikkelig vis, og ikke har noe bagasje som "røver" i sin fortid.
Et sunt og godt og ordentlig prinsipp, med andre ord. Vi kan stole på folkene i svart uniform og kaps.
Når vi så går videre på google-ferden omkring aktørene for lov og rett, så brytes dette prinsippet plutselig.
Godkjenningsreglene for advokater stiller ikke de samme kravene til fremleggelse av en uttømmende politiattest. Her er man plutselig inne med et helt nytt begrep. Et begrep som egentlig ikke finnes noen andre steder; hederlig vandel! For å få advokatbevilling, så må du ha "hederlig vandel."
Hva betyr så dette begrepet? Det er ingen andre steder å gå hen, enn til Justisdepartementet, som skriver: "Hederlig vandel skal alltid dokumenteres ved politiattest av ny dato i original," skriver Justisdepartementet i 1997. Og de skriver videre: "Det er ikke tilstrekkelig å fremlegge en attest utstedt av advokat eller andre om at søkeren har ført en hederlig vandel.
Vandelen undersøkes ikke i videre utstrekning enn politiattesten måtte gi grunnlag for.
Selv om politiattesten viser at søkeren har begått straffbare handlinger, innebærer det ikke automatisk at vandelskravet ikke er oppfylt. Det må foretas en konkret vurdering. Man bør være spesielt oppmerksom på økonomiske forbrytelser som f.eks. underslag og bedrageri. Dette har sammenheng med at advokater ofte vil behandle midler tilhørende andre.
Heller ikke soning av fengselsstraff vil automatisk medføre at søknad om bevilling eller autorisasjon avslås. For eksempel har det vært gitt bevilling til søker som har sonet straff for promillekjøring. På den annen side må også bøtestraffer tillegges vekt ved vurderingen av vandelskravet. Dersom vedkommende er bøtelagt flere ganger vil det kunne være til hinder for at vandelskravet anses oppfylt. Vandelskravet må også vurderes i relasjon til normen i domstolloven § 230 første ledd nr. 1 «gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket». I henhold til § 220 fjerde ledd annet punktum og § 223 annet ledd tredje punktum er det et vilkår for at advokatbevilling eller autorisasjon kan gis, at det ikke foreligger forhold som etter § 230 ville ført til at bevillingen/autorisasjonen ville blitt kalt tilbake eller satt ut av kraft.
Tidsforløpet vil spille inn ved vurdering av om vandelskravet er oppfylt. Den vekt man tillegger et eller flere straffbare forhold vil avta med tiden, dersom det ikke senere er oppstått nye forhold. Hvor lang tid som bør ha gått, må vurderes i det enkelte tilfelle. En viss veiledning kan finnes i en dom inntatt i Rettstidende 1979 s. 695. Dersom en søknad avslås fordi vandelskravet ikke er oppfylt, bør det ikke gis uttrykk for at det kan søkes på ny etter en nærmere angitt tid. Søknaden bør avslås «på det nåværende tidspunkt» e.l. med mindre det straffbare forhold er så alvorlig at en søknad om advokatbevilling eller autorisasjon aldri vil bli innvilget."
Hva skal vi tolke ut av denne departementale svadaen?
Etter min mening, så forteller dette at man kan utmerket godt godkjenne og gi en advokatbevilling, til en person som for eksempel har begått alvorlige sedelighets- og voldsforbrytelser. Og, som har fått langvarig ubetinget dom for dette. Etter alt å dømme, så vil dette ulne departementale regelverket kunne være en fin liten døråpner for tidligere kriminelle, bare man er frekk nok. De, som for eksempel leser seg gjennom jussen under soning i fengsel, og som med frisk mot etterpå utfordrer allmennhetens etiske normer på mange vesentlige punkt. Det fremstår som rimelig sikkert, at slike advokater sirkulerer i systemet i dag - noen profilerte, andre mer tilbaketrukket. Og departementet er klar: Det er ikke nok for å nekte advokatbevilling, at advokaten har sonet en fengselsdom! Høres det OK ut?
Dette fremstår ikke på noen måte som greit. Samfunnet er avhengig av at advokater har sin sti ren, med hensyn til selv å ha ført et lovlydig liv. Justisdepartementets regler for advokatbevilling fremstår som skjødesløse på dette punkt. Her holder det at advokatspiren fremlegger en forenklet politiattest, og som ikke går lenger bakover i tid enn fem år. Så, en kriminell fortid er ingen hindring for å få advokatbevilling, bare du venter fem år med å søke om bevillingen. Og som sagt; Justisdepartementet har åpenbart ingen intensjon om å være årvåken på dette. Det kan bevises at departementets bevillingsnemnd har gitt advokatbevilling, enda de satt på dokumentasjon om vedkommendes tunge kriminelle fortid.
En innskjerping fra Justisdepartementets side, kan sette en stopper for dette meningsløse forholdet. Men Justisdepartementet har åpenbart ingen planer om slik inngripen.
Så, pass på; advokaten din kan være en tidligere straffedømt. Det er rimelig ugreit, men mulighetene til å finne ut av det, er nærmest ikke eksisterende.