Kan finnmarkingene stole på Finnmark AP? Neppe

Stortingsflertallet begikk et ekkelt overtramp mot finnmarkingene, da man tvang gjennom sammenslåing av Troms og Finnmark fylke.

Nettopp tvangen her, har ført til at finnmarkingene mer enn noen gang, har et særdeles negativt syn på sentralmakten. Stortingets overkjøring av folket i Finnmark, og regjeringens arroganse overfor denne massive motstanden som tvangssammenslåingen førte til i fylket, burde vært en politisk vekker for noen og enhver.

Men politikkens veier er ikke lett å forstå seg på. På mystisk vis, så kan det se ut som opinionen i Finnmark gir Arbeiderpartiet skylda for sammenslåingsfadesen. Ikke fordi AP har vært så helhjertet i støtten til prinsippet om store regioner, men snarere fordi AP i henholdsvis Troms og Finnmark på et utrolig forvirrende vis, gjorde det nærmest helt umulig å finne ut av hva partiet regionalt egentlig mente om denne saken. I Troms AP er man nok innerst inne svært så enig i reformen. Troms har da også klart å tilrive seg betydelig del av styringsinstrumentene i det sammenslåtte storfylket. På et avgjørende tidspunkt i den oppheta stemninga som var rundt valg av fellesnemnd og andre momenter i innledningsfasen til sammenslåingen av fylkene, så brukte Troms AP rå makt overfor partifellene i Finnmark. Det var vel ikke det beste utgangspunktet for en fredelig sameksistens i styringen av storfylket.

Men Troms AP hadde da vitterlig mange av toppfigurene i Finnmark AP på sin side, i de kampene som raste særlig i 2018. Partilederen Kristina Hansen førte et urent trav da hun sammen med et av styremedlemmene i fylkespartiets styre, inngikk en avtale på bakrommet med lederen i Troms AP. En avtale som hun så vidt fikk flertallet av partistyret med på. På et tidspunkt var flere av Aps ordførere i Finnmark på banen. De advarte mot at man i Finnmark skulle gå til rettslige skritt mot staten i denne betente sammenslåingssaken. Her var Sør-Varangers Rune Rafaelsen selvsagt med. Han har hele veien støttet sammenslåingen av Troms og Finnmark. Her var også et kobbel med kvinnelige AP-ordførere; Monica Nielsen fra Alta, Kristina Hansen fra Nordkapp og Aina Borch fra Porsanger. Alf E. Jakobsen fra Hammerfest toppet dette laget. En ordfører med stor tyngde og autoritet. Er det rart, at menigmann lurte på hva Finnmark AP egentlig mente om denne saken?

I lys av dette, er det ikke det minste rart at arbeiderpartiet blir identifisert med ansvaret for og tilblivelsen til, denne suppa. Når man på toppen av det hele hadde en nominasjon til fylkestinget i det nye storfylket, hvor Finnmark AP klarte å servere noen grisetaklinger til en av sine klareste talsmenn for motstand mot storfylket, så var jo det et tydelig signal. Og det var ikke minst et signal, at nominasjonsmøtet - som jo stemmetallsmessig har en ganske klar slagside mot Vest-Finnmark - klarte å renske ut nesten hver eneste kandidat fra Øst-Finnmark. På sikt, så spørs det om det - for Finnmark Arbeiderparti - var et særs lurt trekk.

Det sammenslåtte Troms og Finnmark fylke er en realitet. Og Arbeiderpartiet har, med utgangspunkt i fjorårets valgresultat plassert seg tungt i førersetet for styringen av dette store fylket. For disse, er nok lysten ikke særlig stor, til å rulle ut en prosess med reversering av sammenslåingen.

Fylkesrådslederen Bjørn Inge Moe, var passelig ullen da han uttalte seg om spørsmålet på TV-nyhetene nylig. I Finnmark kan det se ut som ledende politikere vegrer seg mot å flagge reversering av sammenslåingen altfor sterkt. Man kan synes å frykte at slikt fokus vil irritere partifellene i Troms! Og det vil man selvsagt søke å unngå! Disse er åpenbart mer opptatt av å holde fred med partifellene i Troms, fremfor å lytte til folkemeningen i Finnmark. Det kan komme til å koste Finnmark AP dyrt.

Partilederen Jonas Gahr Støre, har ved flere anledninger gitt uttrykk for at reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark, vil komme på agendaen etter stortingsvalget i 2021 så fremt mindretallsregjeringen til Solberg ikke eksisterer etter valget. Men Støre setter her en klar forutsetning; dette må man være enig om i partiet på begge sider - både i Troms og i Finnmark.

Da er man dessverre like langt. Da vil det plutselig være slik at det Arbeiderpartiet - her representert ved fylkeslagene i henholdsvis Troms og Finnmark (som ikke er sammenslått) - som har fremstilt seg seg selv som garantisten for at fylkessammenslåingen blir reversert, plutselig offentlig skifter mening og avlyser hele greia.

Og da vil en Støre-ledet regjering selvsagt si at; man vil i Troms AP og Finnmark AP gå videre med storfylket. Derfor avlyses prosessen med å oppheve sammenslåingen av fylkene. Da - har Arbeiderpartiet virkelig fått den sølete ballen i fanget. Og resultatet blir at partiet - i Finnmark - på det nærmeste utsletter seg selv.

Hvem vil tjene på en slik vending i denne saken? Selvsagt Senterpartiet.