Hvor ble det av Arbeiderpartiet?

Etter at Arbeiderpartiet, sammen med SP, erobret regjeringsmakten høsten 2021 har mange lurt på hvilken politisk retning man nå siktet mot. Selvsagt er det slik at regjeringen har hatt særdeles tunge problemer å hanskes med. Men regjeringsprosjektet drives åpenbart verken av arbeiderpartipolitikk eller SP-politikk. Kompromissene har åpenbart blitt så mange, at politikken har blitt en konturløs saus som det er svært vanskelig å orientere seg i.

Nå for tiden utmerker Arbeiderpartiet seg ved å ha en stor angst for å stille seg på de svakestes side. I mange tiår var akkurat dette partiets altomfattende oppgave. Man skulle sørge for å gi arbeidsfolk levelige vilkår; lønn å leve av og ordninger eksempelvis for boligfinansiering som sikret at folk kunne leve rimelig gode liv i egen bolig. Og ikke minst; trygdeordninger og sosialt sikkerhetsnett hvis medborgerne hadde behov for slikt. I dag virker det som Arbeiderpartiets ledelse, regjering og stortingsgruppa distanserer seg fra alt dette. Som hakk i plata, kommer melodien om arbeidslinja, arbeidslinja – hver gang behovet for sterkere innsats for å ivareta enkeltindividene i en tøff tid, kommer på dagsorden. Der SV og Rødt er tindrende klare i sine meninger om sterkere prioriteringer av det sosiale sikkerhetsnettet, sitter Arbeiderpartiet og mumler og vrir seg unna.

Hvis Gerhardsens tankegang – i tjue år med gjenreisning av landet – hadde vært like fjern fra folks hverdag, som tilfelle er med dagens AP-ledelse så hadde vi aldri kommet dithen at vi hadde hatt et moderne velferdssamfunn allerede på 1970-tallet. Akkurat det bør være et tankekors for de som nå forsøker å lage de politiske løsningene.

I tidligere tider var det ikke tvil om hvorfor Arbeiderpartiets innsats for land og folk var viktig. I dag er det hele snudd på hodet. Nå må SV og Rødt slepe Arbeiderpartiet etter seg i disse spørsmålene. Hvor har det blitt av Arbeiderpartiet?

«Ikke kødd med arbeidslinja» utbasunerte partileder Støre på landsmøtet nylig. Men ga han ellers noen svar på de utfordringer som tusenvis av medborgere sliter med nå om dagen; med gallopperende matpriser, drivstoffpriser og strømpriser av en annen verden osv?

Det er skremmende å observere hvor likt Arbeiderpartiet har blitt Høyre, og hvor utrolig sammenfallende disse partienes syn på velferdspolitikken har blitt. Å sette likhetstegn mellom AP og Høyres politikk på en rekke områder er ikke en skrøne – det er dessverre en realitet.

Velgerne svikter Arbeiderpartiet for tiden. De kommende valgene kan bli katastrofale for partiet. Folk flest synes nok at det er mer enn nok med et høyreparti her i landet, og ser ikke meningen med at Arbeiderpartiet skal legge seg på høyrelinja. Derfor ser vi de meningsmålingene som stadig vekk figurerer i media. Meningsmålingene burde være en vekker for Arbeiderpartiet, og et signal om at man må komme seg ut av høyre-sonen og inn på en ekte og gjenkjennelig sosialdemokratisk politikk. Men det virker dessverre ikke som partiledelsen tar innover seg disse signalene. Og da må det bli som det blir.