Hva galt har vi pensjonister gjort?

Pensjonistens "glade" liv, har en bakside. Jeg ble pensjonist i 2016. Jeg befinner meg dermed i gruppe medborgere, som hver dag får kjenne på den særdeles hardhendte prioritering som sittende regjering praktiserer. Prioritering i retning de som har mest fra før. Prioritering som rammer de som er pensjonister, eller på annen måte er avhengige av samfunnets støtte for å klare seg økonomisk.
Regjeringen Solberg, har vært ganske prinsippfast i sin opptreden overfor landets 750 000 pensjonister. Siden regjeringen Solberg tiltrådte i oktober 2013, så har landets pensjonister i snitt, tapt ca 30 000 kroner i kjøpekraft. Og det ser det ut som statsministeren har særdeles god samvittighet for.
På dette viset, har regjeringen "spart" om lag 7,5 milliarder kroner. Det er sånn omtrent det beløp regjeringen har brukt på å fjerne arveavgiften og redusere formuesskatten. Det var for regjeringen, sikkert en "bekvem" måte å dekke inn skatteletten til de rikeste i det her landet. Men dette resonnementet, og denne koblingen er selvsagt regjeringssjefen totalt uenig i.
Det har på et tidligere tidspunkt - i et bredt pensjonsforlik - blitt enighet om, at man skal ha en reguleringsmekanisme i trygdejusteringene. Denne går ut på at pensjonistene skal få 0,75 prosentpoeng mindre i trygdejustering hvert år enn det som forhandles i hovedoppgjøret (lønnsoppgjøret). I en tid hvor det har vært en lav lønnsjustering i lønnsforhandlingene, så har dette resultert i underregulering av pensjonsjusteringene. Og lave lønnstillegg flere år på rad, får da denne betydelige underregulering av pensjonene som resultat. Og ingen skal komme og si, at ikke pensjonister flest merker å få i løpet av noen få år redusert kjøpekaften sin med 30 000 kroner. Dette har med stor kraft blitt påpekt overfor regjeringen. De aksepterer ikke argumentasjonen, og akter åpenbart ikke å foreta seg noe.
Disse skjevhetene som alderspensjonistene har opplevd hvert år siden regjeringen Solberg kom til makten, kunne vært unngått. Jeg tror for eksempel at en reguleringsmekanisme hvor man tar utgangspunkt i et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, ville vært en bedre løsning. Da hadde man i alle fall unngått, at pensjonistene hadde blitt hengende etter - slik det nå er, etter denne ensidige 0,75 prosentpoeng-mekanismen.
I forbindelse med pensjonsreformen som kom på plass i 2011, så mistet pensjonistene forhandlingsretten om egen pensjon. Dette er nå en "teknisk" affære, hvor pensjonistene ikke har noen innvirkning på innretningen av egen pensjon. Og hvor det da er fritt frem for regjeringer - som regjeringen Solberg - og valse over pensjonistene. Og ikke minst; bruke penger som egentlig skulle tilkommet pensjonistene, til å dekke opp for skattelettelsene for sine rike venner.
Når pensjonsranet nå kommer for en dag, så har i hvert fall LO-leder Gabrielsen klar beskjed: "Det var aldri meningen at pensjonsreformen skulle få slike utslag, at pensjonistene skulle tape kjøpekraft flere år på rad. Jeg forstår godt at pensjonistene er skuffet. Det er med god grunn", sier LO-lederen. "Det kan ikke fortsette sånn," sier Gabrielsen i et avisintervju nylig.
"Vi må omstille Norge, hvis vi skal bevare landet som et velferdssamfunn" har statsminister Solberg proklamert. Nå ser det faktisk ut som den omstillingen statsministeren snakker om, er ganske så ensidig. At prisen for denne, skal betales av pensjonister og andre som sitter trangt i det økonomisk. Og at "gevinsten" tilfaller de få, og de som svømmer i penger og annen rikdom fra før. Skal vi fortsette å ha det slik? Jeg synes ikke det. Det må være mulig å få på plass en annen fordelingspolitikk, hvor godene tilkommer det brede lag av folket - og ikke bare de som allerede lever på solsiden.