Homper i veien for FrP

Vinden blåser ikke FrP's vei nå om dagen. FrP var jo som vi husker, med i regjering frem til januar i år. De brukte en pussig anledning til å stikke av fra regjeringsansvaret. Og etterpå var det ikke måte på hvor trasig de syntes at den seksårige regjeringsdeltakelsen hadde vært. Og selvsagt var det "alle" andre, som det var noe galt med. FrP fremstilte som grunn til sin mistrivsel med regjeringstaburettene, at Erna Solberg hadde hentet inn Venstre og etter hvert også KrF i regjeringskoalisjonen. - Etter Venstres og KrF's inntreden, var det ikke noe artig å sitte i regjering lenger, jamret Siv Jensen og Listhaug etter flertallsregjeringens kollaps. Og "artig" må man jo ha det i regjeringskonferansene, må tro. Og artig ble det åpenbart ikke, med et anmasende Venstre og et stadig jamrende KrF - som gjorde tilværelsen sur og lei for Siv Jensen og hennes FrP-statsråder av ymse kaliber. Disse partiene hadde åpenbart for vane å bringe opp politiske temaer som ikke falt i FrP-folkenes smak. Miljøvern, innvandring og annet slikt "dritt" som forsuret hverdagen til Siv og gjengen. -Jeg brakte Fremskrittspartiet inn i regjering, nå tar jeg partiet ut av regjering, messet Siv Jensen til pressekorpset.

Fremskrittspartilederen trodde nok at partiets uttreden fra regjeringen skulle gi FrP et skikkelig løft. Litt oppsving ble det, før pila snudde. Nå bakser FrP med en oppslutning på rundt 10 %. Det er ikke rare greiene.

Med noen få unntak som gjaldt corona-tiltakspakker, hvor FrP stilte på lag med opposisjonen, har partiet klistret seg på veggen som et stabilt støtteparti til den regjeringen de forlot.

Hva Fremskrittspartiet finner på når oppløpet til Stortingsvalget starter til høsten, skal bli interessant å se. De vil nok forsøke å gjøre seg lekker for Høyre. Men noe regjering bestående av kun Høyre og Fremskrittspartiet, slik vi hadde det i perioden 2013-2015 kan vi glatt se bort fra. Hvis Venstre og KrF utsletter seg selv ved Stortingsvalget 2021, så vil en mindretallsregjering kun bestående av Høyre og FrP ikke ha noen fremtid i Stortinget.

I 2017 avga Venstre tidlig på året et løfte til velgerne. Partiet ville aldre inngå i en regjering hvor FrP deltok. Litt over et halvår senere var Venstre på plass i Solbergs regjering - sammen med FrP. Venstres leder bløffet sine velgere i mars 2017, og hun var egenrådig da hun kjørte i gang forhandlinger med Høyre og FrP om å gå inn i regjeringen. Hun brente nok mange broer den gangen, og konsekvensen for henne er at hun nå sitter som partileder på oppsigelse og uten fremtid i politikken. En ennå større politisk konsekvens er nok, at Venstre etter alt å dømme forsvinner fra Stortinget. Og samme skjebne kan treffe KrF. Så giftig har det vært, å menge seg med FrP og sorte limosiner.

Hvorvidt det da er noe håp om å se en sentrum-høyre regjering etter valget i 2021, beror alene på Senterpartiet. Senterpartiet er bemannet med forholdsvis kyniske maktpolitikere. Disse vil ikke gi noen ting for å sparke stein etter Arbeiderpartiet og SV, og knuse drømmen om en ny rød-grønn regjering - hvis SP ser at de kan få et mulig større gjennomslag for sin politikk i et hopehav med Høyre og FrP. I en slik setting, så vil SP være like prinsippløse som Venstre. Men underlig blir det. Her har SP i åtte år hamret løs på FrP's politikk ved hver eneste gitte anledning. Og hvis de da etter valget - sånn over natta - plutselig befinner seg i en regjeringskonstellasjon med det samme Fremskrittspartiet, så vil mange stusse. Hvor stort magemål for makt, har politikere som kan gjøre slik manøver bare for maktas skyld? SP vil da vise samme populistiske tankegang, som den dem har beskyldt FrP for å målbære. Politikkens veier er ikke lett å følge.

På sin hjemmebane har FrP en del å stri med. Krefter i partiet ønsker å dra partiet ytterligere til høyre og i en nasjonalistisk retning. I den retning hvor Sverigedemokratene befinner seg, samt en del nasjonalistiske partier rundt om i Europa. Her har Siv Jensen gitt klar beskjed til Oslopartiets leder, og til Tybring-Gjedde, Per-Villy Amundsen og flere i den kretsen om at hvis man sysler med slike tanker, så bør man finne seg et annet ståsted enn Fremskrittspartiet. Det vil nok ikke de gutta der høre på. De vil nok fortsette forsøkene sine med å gjøre Fremskrittspartiet til et nasjonalistisk parti på ytterste høyre flanke. Så spørs det da hvor lenge Siv Jensen tolererer denne aktiviteten. Når begeret er fullt, og partilederen må ty til ny utrenskning, slik Hagen gjorde på Bolkesjø på 1990-tallet.

Kjedelig blir det definitivt ikke rundt rikspolitikken i Norge det neste året.