Hjelpe meg - for et lederskap!

Du skal være frisk, du skal være helst i en trendy stilling, du skal bo sentralt og ha økonomi i overkant av "almuen." Da, kan det tenkes at du trives i "Erna Solberg-land." Landet, der myndighetene kaster skattelettelser etter de rike og vellykkede, i tide og utide. Og som tyner alle tenkelige ordninger, som i tidligere tider var et sikkerhetsnett for de som av ulike årsaker fikk problemer av økonomisk eller sosial karakter.
Flåsete sagt, så kan man si at regjeringen Solberg er en mester i å lage en vugge for de rike, og en galge for de mindre velstående.
Det går slag i slag dette her. Det siste var jo et kraftig kutt i minstesatsen i arbeidsavklaringspengene for unge under 25 år. Et kutt, på om lag 60 000 kroner i året. Ungdommer, ofte med massive problemer blir nok ikke friskere av å ha så lite å rutte med, at det ikke engang rekker til det mest nødvendige. Min erfaring, etter å ha arbeidet med dette i 25 år er, er at det er som regel ikke noe sjakktrekk, å påføre ungdom som har nok belastninger å dra på, ytterligere belastninger ved å gjøre livet deres nærmest umulig å leve - utelukkende av moralske årsaker knyttet til en konservativ regjering. En konservativ regjering, som ikke klarer å ta innover seg at noen kan - av ulike årsaker - ha utfordringer i livet sitt. Alle er ikke på solsiden, blant godt bemidla "blåruss" på Oslo vest. Men det er åpenbart det, regjeringen forestiller seg.
Man foreslår kutt i uførepensjonen. Ingen av regjeringens medlemmer har fått erfare hvor krevende det er å leve på en uførepensjon, og hvor krevende det kan bli når reglene innstrammes.
Statsråd Annichen Haugli, blir brukt som bulldoseren her. Men det ideologiske tankegodset bak dette, er hentet langt der ute på den mørkeblå siden. Dette, er noe Sylvi Listhaug har en forkjærlighet for; hausse opp de rike, og høvle over de svake.
Sånn har det altså gått, med de ideer og de idealer som preget politikken i Norge i årtier. Politikk hvor man - i Gerhardsens ånd - først tok hånd om de som virkelig trengte det. Og deretter, la en sosial hånd over både boligpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken. Slik ble Norge en nasjon som tidlig bygde et sikkerhetsnett for alle, og som tok vare på det brede spekter av befolkningen - og ikke bare de rike og vellykkede. Dette sikkerhetsnettet plukker nå regjeringen Solberg fra hverandre, bit for bit.
Da den store rikdommen åpenbarte seg på slutten av 1960-tallet, under havbunnen på Rogalandskysten, så evnet man å sikre en forvaltning av denne - til fellesskapets beste. Hadde oljealderen startet med Erna Solberg i statsministerstolen, så hadde Nordsjøens rikdommer havnet på noen få hender - Solbergs rike "onkler" hadde stukket av med det hele.
Solberg-regjeringens store prosjekt har vært en nærmest altomfattende sentralisering. Regionreformen er et lysende eksempel på hva som skjer, når store reformer kjøres over befolkningen, ofte stikk i strid med deres ønske. Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark, er et slikt eksempel. Reformen ble stemt gjennom Stortinget med knappets mulig flertall. Reformen var på ingen som helst måte forankret i befolkningen i fylket. Ett år etter Stortingets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark, ble det avholdt en folkeavstemning i Finnmark - hvor nesten 90 % av de som stemte her var imot å bli slått sammen med Troms.
Nå viser det seg at protestrøstene øker, mot den vettløse regionreformaffæren. Den makabre konstruksjonen som ble døpt Viken - og som går fra svenskegrensen og langt inn i fjellheimen - er jo et eksempel på politisk vettløshet av stor skala. Meningen med "Vestland" er heller ikke lett å få øye på. Spesielt ikke etter at Rogaland - på et merkelig vis - plutselig sklei ut av regionreformsammenhengen. Hvorfor Rogaland fintet seg unna, kan man spekulere på. Men det faktum at to av regjeringens medlemmer kom fra Rogaland, peker i en viss retning.
Sånn går det altså, når en regjering bestemmer seg for å kjøre over sitt folk, og påtvinge dem en såkalt reform som nærmest ingen vil ha.
Og det ene og andre rulles ut. Man kjører nå anbudsrunder på togtrafikken rundt om kring i landet. Anbudsrundene har den åpenbare hensikt å skyve ut norske aktører på dette området, og få inn andre. Før vi vet ordet av det, så kjører SJ overalt på norske skinner. Blir det - på sikt - bedre og billigere for norske forbrukere av disse tjenestene? Helt garantert ikke. Men det er regjeringens vilje at norske aktører skal skvises. Så da så.
I Nord-Norge har man over lang tid hatt en skandalesak gående omkring luftambulanse. En tjeneste som befolkningen her er helt avhengig av, er operativ og fungerer. Også her, skulle man på død og liv kaste om på det som var. Anbudsrunde brakte inn ny aktør som driver av luftambulansetjenesten. Denne aktøren har - etter tre måneder i drift - ikke klart å levere de tjenester som anbudet forutsetter. Og slik skal de sikkert få lov til å fjolle videre. Men regjeringen er fornøyd; de har klart å skvise enda en norsk aktør. Og så får statsministeren seg til å hevde av luftambulansetjenesten i dag, er langt bedre enn den var tidligere. Det finnes med andre ord ingen grense for frekkhet fra landets øverste politiske leder. Når statsministeren snakker om anliggender i Nord-Norge, så snakker hun om "de der oppe," samtidig som hun nærmest renner over av nedlatenhet. Det er trist.
Lokalvalget nylig ble en massiv nedtur for de fire regjeringspartiene. Valgresultatet var en ganske klar tilbakemelding fra velgerne. Klar beskjed om at det er mye ved regjeringens politikk som ikke faller i smak. Men siden regjeringen har staket ut kursen for resten av perioden frem til neste Stortingsvalg i 2021, så har de fire regjeringspartiene nok verken evne eller vilje til å legge om kursen. Og til tross for at alle ting peker i retning av at regjeringspartiene går på en solid smell i 2021, så fortsetter statsministeren å snakke om at hun akter å sitte ved roret frem til 2025. Den drømmen bør nok statsministeren glemme - snarest råd.