Fri og bevar oss for regjeringen Solberg

Det borgerlige norske regjeringsprosjektet går mot slutten. Solberg-regjeringen fikk åtte år i regjeringskontorene. Det er jo i og for seg en prestasjon. Den borgerlige valgseieren i 2017 skyltes ikke de borgerliges fortreffelighet, men det faktum at det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet, brøt sammen få uker før valget og dermed kunne Erna Solberg og hennes samarbeidspartier innkassere en uventet valgseier og fortsatt regjeringsmakt.

Erna Solberg åpnet opp for Fremskrittspartiet i regjering. Det vil nok i det norske folk være svært så delte meninger om det var et klokt politisk grep.

Fremskrittspartiets innsats i Solberg-regjeringen vil ikke få noen plass i historiebøkene. Ansvarlighet og dannelse er ikke dette partiets sterke side. Med unntak av partileder Siv Jensen, som var en dyktig finansminister, så gjorde FrPs statsråder jevnt over en heller slett innsats. Useriøsiteten ble mest påtakelig i Justisdepartementet som hadde FrP statsråder i sammenhengende seks år, uten å utrette noe som helst vettugt.

Statsminister Solberg lot figurer som Sylvi Listhaug - på diverse statsrådsposter - få nærmest fritt spillerom til å forsøple det politiske ordskiftet. Statsministeren burde brukt sin myndighet som regjeringsleder til å sette en stopper for dette - i anstendighetens navn. Det gjorde statsministeren ikke. Dermed fikk vi et sitat, som blir stående: "Jeg ville ikke sagt det akkurat på den måten" - var statsminister Solberg sitt svar på spørsmål om hva hun syntes om Listhaugs rabiate utfall. Der demonstrerte statsministeren en svakhet og en mangel på lederskap, som vil bli hengende ved hennes politiske ettermæle. Det er synd at en så solid politiker som Erna Solberg, får tilsmusset sitt politiske ettermæle på grunn av ustyrlige figurer som Sylvi Listhaug.

Fremskrittspartiet trekker selv frem innsatsen på samferdselssektoren, under ledelse av Ketil Solvik-Olsen, som partiets glansnummer i regjering. Solvik-Olsen var igangsetter av mange planlagte veiprosjekter. Mange av disse var jo vedtatt gjennomført lenge før FrP inntok Samferdselsdepartementet. Forutsetningen for å realisere disse, var delfinansiering via bompenger. Det var helt OK, helt til FrP foran kommunevalgkampen i 2019 ble helt imot bompengefinansiering. Da ble bompenger fy-fy. Hadde FrP vært like bompengefiendlig i 2013 som i 2019, så hadde det ikke blitt realisert mye veiprosjekter under FrPs ledelse. Men det snakker FrP ikke om.

Fremskrittspartiets exit fra Solberg-regjeringen var en oppvisning i useriøst politisk skuespill. FrP gjorde stort nummer ut av at regjeringen ville hente terrorister til landet! Utgangspunktet var et helt annet. Her var det snakk om norske borgere, hvor denne mora med to mindreårige barn satt i en leir i Syria. Det ene av barna var syk, og trengte medisinsk hjelp. Det fant Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i regjeringen, var tungtveiende nok til å hente disse hjem til Norge. Og der fant Fremskrittspartiet halmstrået sitt for å komme seg ut av regjeringen. Det var takken til Erna Solberg, for at hun gjorde FrP såpass stueren at de fikk bli med i regjeringsprosjektet. Men FrP innså vel da, at oppslutningen om partiet var på rask tur nedover. Da var det om å gjøre å finne seg en høvelig sak, som partiet kunne bruke for å luske ut av regjeringskontorene. Den høvelige saken var en syk mindreårig gutt, og hans mor som hadde vært tøvete nok til å dra til Syria og levd tett på noen drapsmaskiner i terrororganisasjonen IS. Moras feilgrep, kunne ikke denne mindreårige gutten klandres for. Men det var uinteressant for FrP.

Regjeringen Solberg vil bli husket for en reformiver uten sidestykke. Mange av de såkalte reformene har kommet i så rask rekkefølge, at demokratiske spilleregler har blitt satt til side. Når etablerte strukturer som inndeling i kommuner og fylker, blir snudd opp/ned og hvor mye av dette skjer i form av hestehandel i lukkede rom, så er det åpenbart at den viktige legitimiteten blant innbyggerne i landet blir borte. Når man gjennomfører en politireform og benevner denne nærpolitireformen - samtidig som alle ser at politiet aldri har vært så fjernt fra sitt publikum som nå, så blir det helt galt.

Og når Solberg-regjeringen har planmessig vingeklippet viktige samfunnsinstitusjoner som Sivilombudet og EOS-utvalget, og strammet inn på den åpenhetskultur som har vært i statsforvaltningen, så er ikke det noe positivt signal. Det er ofte akkurat her på disse områdene, at autoritære ledere strammer grepet - gjør kontrollfunksjoner vanskeligere, og innsyn langt trangere. Da er man på feil spor.

I det lyset er det helt på sin plass at regjeringen Solberg får avløsning. Når mikropartiene Venstre og Kristelig Folkeparti forsvinner fra arenaen, så skal det nok bli lenge til Høyre får anledning til å samle den borgerlige fløy til nytt regjeringsprosjekt. Hvis da ikke Vedum tar sitt Senterparti og hopper over på den borgerlige side. Vedum synes i dag å ville ri på alle hestene samtidig. Tilhøre det rød/grønne samarbeidet, men samtidig innvitere Høyre til samarbeid! I dette spillet sitt, skal Vedum åpenbart bruke SV som en dørmatte - som stemmekveg for visse saker, men ellers betrakte dette partiet som politisk motstander.

En ting er garantert; her blir det liv, rai, rai!