Forsvarsministerens skrøne

Russiske myndigheter har med jevne mellomrom siste 20 år, gitt uttrykk for sin store irritasjon over de militære etterretningsanleggene i Vardø. Anlegg som ble betydelig utvidet for om lag 20 år siden, er nå igjen inne i en oppgradering av enorme dimensjoner. Nå bygger Pentagon et nytt radaranlegg, til en pris tilsvarende 9-10 milliarder norske kroner. Fire milliarder mer enn eksempelvis kostnaden på den nye Kalnes sykehus i Østfold. Den enorme investeringen forteller noe om at her spares det ikke på noe, verken hva gjelder dimensjon eller teknologi.

Og russiske myndigheter blir stadig skarpere i tonen over det de ser i Vardø. Ganske nylig var Maria Zakharova, som er talsperson for den russiske utenriksminister Lavrov, ute og kom med en skarp advarsel: Russland vil ikke la være å svare på den oppgradering som skjer ved etterretningsanlegget i Vardø. Talspersonen slo samtidig fast at Russland så på anleggene som etableres i Vardø, å være en del av det amerikanske missilforsvaret.

Det økte russiske raseriet over den omfattende oppgradering som skjer ved anleggene i Vardø, har man understreket ved å "øve" på flyangrep på stasjonen i Vardø. To ganger har det russiske luftforsvaret gjennomført slike simulerte angrep på radaranlegget. Da har man gått fra ordkrig til praktisk handling. Det er ikke noe greit.

Den norske militære etterretningstjenesten har i årenes løp snakket mye tøv om radaranleggets oppgaver. Man har offisielt gitt inntrykk av at oppgavene er:

• ­ å overvåke, følge og karakterisere objekter i verdensrommet
• ­ overvåke vårt nasjonale interesseområde i nord
• ­ gjennomføre innsamling til nasjonal bruk innen forskning og utvikling.

Det står ærlig talt ikke til troende, at amerikanske forsvarsmyndigheter skulle være villige til å investere så vanvittig i anlegg og teknologi i Vardø, hvis oppgaven kun var å følge med "romsøppel" og bidra til forskning.

Man holder fast ved "storyen." I etterkant av utblåsingen til Maria Zakharova, har forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalt seg: "Radaren blir brukt til to ting. Det ene er luftovervåking på flytrafikk. Det andre er å overvåke og karakterisere objekter i rommet. Det er altså noe helt annet enn et radarsystem for et missilforsvar", fastslår statsråden.

Og sånn holder de på - enten det nå er sjefen for Etterretningstjenesten, eller statsråden. Det er et underlig skue.

Etterretningsvirksomhet er noe av det mest vettuge, forsvaret kan drive på med. Det er absolutt på sin plass, det som bedrives ved Forsvarets stasjon i Vardø. 

Men: Det hele har en alvorlig side, som det norske forsvaret har valgt å legge et slør over. Forsvarets stasjon i Vardø er anlagt for over 60 år siden - nærmest midt i byen. Anleggene ligger 300 meter fra nærmeste bebyggelse. Hva som var årsaken den gangen til at man valgte å anlegge stasjonen tett på sivil bebyggelse i byen, vites ikke. Etter det har "bordet fanget" og oppgraderinger og utvidelser har da skjedd på samme sted. Det er mulig at myndighetene ikke så, at det her var et uheldig samrøre av sivil bebyggelse og militære anlegg. Et samrøre som er svært betenkelig, Genévekonvensjonens regler tatt i betraktning. Ingen fra fagmilitært eller forsvarspolitisk hold, synes å ha tatt denne betenkeligheten innover seg.

Dette har, etter alt å dømme, aldri vært noe tema. Man har forståelig nok, ikke oppfattet radaranlegget som utsatt - eller noe bombemål. Men så har verdenssituasjonen endret seg. 30 år etter den kalde krigens slutt, har stormaktene igjen begynt å kvesse klørne. Den ene stormakten styres på Twitter, og den andre har markeringsbehov i stor skala. Da kan mye skje. "Øvelsene" til det russiske luftforsvaret i havområdet øst for Vardø, og utblåsingen til talspersonen til utenriksminister Lavrov er ikke lenger noe man i Norge kan ta lett på. Farevarslet er vel på tur opp til orange. Men det vil ingen myndighetsperson innrømme.

Og imens, har man en situasjon hvor befolkningen i Vardø er i en skvis. På den ene siden, er det en forventning om at vardøværingene skal logre, og applaudere den kolossen som har reist seg på fjelltoppen - rett ved stuedøra til folk. Anleggsperioden har jo gitt jobber. På den andre siden, ligger det et bakteppe her. At nabostatens raseri over virksomheten til den amerikanske militære etterretningen blir så sterkt, at man griper til drastiske tiltak. 

Det er et ubestridt anliggende for det norske Forsvaret, å verne sivilbefolkningen mot å bli uskyldig ofret i et storpolitisk maktspill. Man har på det området, åpenbart en jobb å gjøre i Vardø. Men hvis man ikke anerkjenner problemstillingen, så blir heller ingen ting gjort. Og skrønemaker Frank Bakke-Jensen, er neppe rette karen til å ordne opp i slike anliggender. Til det, er han i for stor grad ensidig opptatt av å logre for sin amerikanske kollega.