Et politisk landskap i omveltning

Dagsrevyen gikk nylig på en slags miljøtryne. Innslaget handlet om å ikke vaske klærne våre så vanvittig ofte, av hensyn til miljøet. Og til å spisse dette budskapet, så hentet dagsrevyen inn selveste statsministeren. Statsministerens mann kom drassende med noen klær som skulle henges til tørk. Statsministeren måtte forklare hvor hennes truser ikke var med i innslaget. Det er så aldeles agurk, at det egentlig er ubegripelig at ikke statsministerens stab sa nei til hele dette opptrinnet. Men i disse valgkamptider, så er politikerne våre med på alle slags idiotiske opptrinn. Rimelig uintelligent hele greia.
Statsministeren har ikke akkurat stor medbør sånn i innledningen til valgkampen som gjelder kommune- og fylkestingsvalget. Erna er ikke så stjerna lenger. Oppslutningen om statsministerens parti er ikke helt på høyden. Og partiet med de store sakene - Fremskrittspartiet - har også gått på en smell. FrP har vært "stor" på samferdsel, ifølge dem selv. Man har smurt asfalt i stor stil - rikelig finansiert med bompenger. Og "alle" har vært glade. Daværende samferdselsminister Solvik-Olsen gjøv på. Så, sa brukerne av disse veiene plutselig stopp. Nå var det nok bompenger. Selvfølgelig så toer FrP sine hender, og distanserer seg mot bompenge-trykket. De er altså nå imot de samme bompengene, som har finansiert partiets glansnummer gjennom seks år i regjering! Det er aldeles fabelaktig. At FrP nå kritiserer at bompenger også finansierer andre trafikk-tiltak enn bare å betale for asfalt, forteller også om et sneversynt parti. Som om det er bortkastet med sykkelstier, og andre trafikale tiltak for å gjøre bomiljøene i de større byene bedre. 
Partileder Jensen og dronningen av floskler - nestlederen Listhaug - var ute og avviste at FrP var i krise. Det var antakelig ikke det største sjakktrekket disse damene har gjort. Det bare befestet inntrykket av, at FrP er i ferd med å tryne i sin egen politiske søledam. En av partiets stortingsrepresentanter anser nå sånn 50/50, at FrP er med i regjeringen til høsten. Og så avviser partiet at det er krise!
Den ganske så mangeartede flokken av bompengemotstandere, har foreløpig ikke blitt satt på store politiske prøver. De slipper unna med å bare vise til at de har så og så mange programposter som ikke handler om bompenger. Men har noe sett hva disse programpostene går ut på? Og om de henger på greip i det hele tatt? Antakeligvis ikke. To måneder før valget, så har vi å gjøre med et politisk "orkanbefengt" landskap. Noen stabber rundt i ruinene, og forsøker å gjøre det beste ut av det. Andre - sånn som Arbeiderpartiet - sitter resignert, og ser slaget tapt allerede.
Hvis "alle" hadde vært såre tilfreds med alle de "reformene" som regjeringen Solberg har tvunget på oss i løpet av sin regjeringstid, så hadde kommune- og fylkestingsvalget nødvendigvis blitt en parade for de partiene som nå sitter i regjering. Slik er det ikke. Regjeringen kan ikke vise til at eksempelvis politireformen, regionreformen eller diverse krumspring på helsefronten, har vært noe glansnummer som befolkningen tiljubler. Høstens valg, blir nok et forvarsel for regjeringen. Et forvarsel om hva som venter i 2021.
At regjeringen Solberg nå synes å ha møtt veggen, er ikke mer enn rett og rimelig. Liberalistisk politikk i så stor dose, som det Høyre og FrP overivrig har servert i regjering blir rett og slett for mye for folk flest. En planmessig nedbygging av sosiale systemer og helse- og velferdsgoder, og tilsvarende opphaussing av private løsninger på alle mulig områder er ikke en samfunnsmodell som majoriteten av det norske folk syns noe om. Når ungdomspartiet til FrP snakker om å ville avskaffe folketrygdsystemet, og innføre privat helseforsikring i stedet - etter amerikansk modell - så ser man hva som rører seg inne i hodene på disse folkene. 
FrP har ikke hatt særlig magemål for lurerier i regjering. I valgkampen 2013, betegnet Frp seg selv som et parti for arbeidsfolk, og at de skulle komme pensjonister og uføre i møte med store løft på en rekke områder. Hva har man sett? Jo, trygdejusteringene har hatt en underregulering som gjør at pensjonistene i Norge har tapt kjøpekraft tilsvarende om lag 31 000 kroner med FrP i regjering. FrP har vært med på raseringen av AAP-ordningen, uten å si et eneste ord. Med dette har de kastet mange mennesker over i køen av sosialklienter. Snakker FrP om slikt i dag? Overhodet ikke.
Det er herlig at panikken nå har tatt FrP. Når bompengene har innhentet dem, så vil Frp-folkene tilbake til sine "glansnummer." De forsøker nå iherdig, å bringe innvandringspolitikken inn i den politiske debatten igjen. Uten å kunne hamre på innvandringspolitikken sin, er FrP som fisk på tørt land. De gaper etter luft. Nå skal man forøke og lage en luftspeiling - en luftspeiling som dronninga av floskler og justisminister nr. 1,2,3,4,5,6 eller ett eller annet - fra FrP har laget seg en forestilling om, og som de ynder å kalle "svenske tilstander." Får Listhaug/Kallmyr mange med seg, på denne tulle-forestillingen? Det er svært lite sannsynlig. Innvandring- og asylpolitikk er en mikrosak i dag. Til Frp's store fortvilelse.
Om de to øvrige regjeringspartiene - Venstre og Kristelig Folkeparti - er det mye man kan si. Med noen småsaker, mente disse partiene i tur og orden, at de hadde fått betaling nok til å kunne hoppe inn i regjeringen Solberg, og delta i dansen.
For Venstre, så kostet det åpenbart ingen ting å bryte partiets valgløfte om aldri å regjere sammen med FrP. Venstre er vant med slike krumspring. For KrF var det annerledes. Her utkjempet man en kamp, som noen kristenfundamentalister på sør-vestlandet vant. Disse brakte KrF inn i Solberg-regjeringen. Det grepet kan nok vise seg å ha en kostnad, inn i evigheten. Kristenfundamentalistene på sør-vestlandet, kan dermed ha frarøvet partiet muligheten til å bli politisk kraft i fremtidens Norge. De har sørget for at partiet forsvinner fra den politiske arenaen etter valget i 2021. Klokt valg, ikke sant? Men så har da tre venstrefolk, og tre KrF'ere fått sole seg i regjerings-rampelyset en kort periode. Ikke verst bare det! De fikk litt sol på seg - før sola gikk ned for siste gang. 
Vi kan da raskt få tilstander, hvor sentrum i norsk politikk har utslettet seg selv. Dem om det. Og hvor arenaen da kan domineres av ensaks-aksjonister. Som bompengemotstanderne, vindmøllemotstandere, motstandere av sykkelstier!!, motstandere av jernbane i Troms og Finnmark, motstandere av gud vet hva.Vil det være en berikelse for demokratiet? Neppe.