Dronninga av floskler er rehabilitert

03.05.2019

Etter vel ett års ørkenvandring i Stortinget, er Sylvi Listhaug tilbake i Erna Solbergs kabinett. Det tok regjeringssjefen halvannet år å konstatere at eldre og folkehelseminister Michaelsen, ikke fikk til noen verdens ting.
Med Listhaug i denne ministerposten, så blir hun nok å snakke langt mer enn hva forgjengeren gjorde. Men hun kommer til å utrette like lite. Dette har vært politikeren Sylvi Listhaug sitt varemerke: Å snakke mye, og utrette lite.
Listhaug var en høyrøstet men tafatt byråd i Oslo. Det samme gjentok seg som landbruksminister i Solberg-regjeringen. Listhaug la seg umiddelbart ut med landbrukets organisasjoner. Først da Jon Georg Dale kom på plass som landbruksminister, ble det orden på landbrukspolitikken.
Listhaugs to måneders karriere som justisminister, er det sagt og skrevet mye om. Etter sitt famøse Facebook-innlegg i mars 2018, var Listhaug et par timer fra å dra hele regjeringen med seg ned i søla. Svært motvilling, og på fjerde forsøk, klarte ministeren å fremføre noe som kunne ligne på en beklagelse for sin helt unødvendig og mildt sagt rabiate påstand om Arbeiderpartiets forhold til terrorister. En beklagelse som hun åpenbart ikke mente noe med. Akkurat det bekrefter Listhaug i sin bok Der andre tier, som utkom i fjor.
Det er begivenhetsrike dager for Listhaug. Ikke bare får hun en statsrådspost ramlende i fanget. Denne helga blir hun også valgt som FrP's første nestleder, et verv som hun overtar etter Iran-Sandberg. Et verv hun antakelig vil ha i to år, før hun klatrer helt til topps i partiet. Og i egenskap av nestleder, har hun fri bane for å reise utenlands på "inspirasjonstur" for sitt innvandringspolitiske tankegods. Hun gjorde det i 2017, da hun reiste til Rinkeby - en bydel i Stockholm. Da kom statsråden hjem igjen utbasunerende om "svenske tilstander." En Københavntur nylig avfødte begrepet "gettofisering." Det er ikke grenser for, hvordan denne dama beriker det norske språket! Og inspirert av Københavnturen, kom så forslaget fra Listhaug og Helgheim om regionale straffereaksjoner. Samme lovbrudd kan da få en helt annen straffereaksjon på Veitvet i Oslo, enn på Stranda på Sunnmøre. 
Etter statsrådsutnevnelsen, kommenterte KrF's parlamentariske leder dette ved å uttrykke håp - håp om at Listhaug "har tatt lærdom av situasjonen som førte til hennes avgang for ett år siden og fremover kan opptre samlende og ikke sette grupper opp mot hverandre." Men KrF - som alle andre - vet jo at dette er en umulighet. Sylvi Listhaug har bygget hele sin politiske karriere på å opptre splittende, og å sette grupper opp mot hverandre. Det er helt meningsløst å se for seg at statsråden og nestlederen legger av seg dette. Tvert imot. Det blir nok i tiden som kommer, mer av opptredener fra Sylvi Listhaugs side, som utelukkende handler om å opptre splittende. Og som handler om å komme med det ene innvandringspolitiske utspillet drøyere enn det andre. Ikke for å sanke velgere. Nei, for å gi næring til partiets grunnfjell som trenger slikt tankegods for ikke å dø av politisk åndenød etter seks år i regjering. 
Når Sylvi Listhaug nå har kommet halsende inn i regjeringen Solberg igjen, så må nok dette være et større tankekors for Kristelig Folkeparti, enn de parlamentarisk leder diplomatisk kommenterte. Hvis Listhaug hadde vært regjeringsmedlem under regjeringsforhandlingene i januar, er det åpenbart at KrF hadde vegret mot regjeringsdeltakelse. Så stor aversjon hadde partiet mot Listhaug og hele hennes politisk spill, at man hadde betakket seg. Nå er imidlertid KrF sittende i regjeringen, og tatt på senga ved at Listhaug plutselig popper inn som regjeringsmedlem. 
Det stunder mot valg, og det er i Fremskrittspartiet ikke bare Listhaug som strør rundt seg med drøye forslag av ymse slag. Carl I. Hagen dukket opp forleden, og han foreslo at man skulle ta barnetrygden fra foreldrene, i innvandrerbydelene på Oslo øst - hvis poden finner på noe faenskap. Omtrent like logisk som om noen skulle foreslå å ta stortingspensjonen fra stortingsrepresentanter som gjør seg skyldig i bedrageri - ved reiseregningsjuks og slikt. 
Anti-bompengepartiet FrP, har hatt samferdselsministeren i seks år nå, og har etablert bomstasjoner i søkk og kav. Likevel forsøker partiet å innbille det norske folk,at FrP ikke har noe ansvar her. Det er et underlig spill. Og når partiledelsen får spørsmål om hvordan de tenker å finansiere veiutbygging her i landet uten bompenger, så blir de svar skyldig. Bompenge-køpenickiaden til partileder Siv og Sylvi Listhaug er så meningsløs, at det er fullt ut på sin plass at FrP's oppslutning stabilt er på nedtur.