Dronninga av floskler er rehabilitert
Etter vel ett års ørkenvandring i Stortinget, er Sylvi
Listhaug tilbake i Erna Solbergs kabinett. Det tok regjeringssjefen halvannet
år å konstatere at eldre og folkehelseminister Michaelsen, ikke fikk til noen verdens
ting.
Med Listhaug i denne ministerposten, så blir hun nok å
snakke langt mer enn hva forgjengeren gjorde. Men hun kommer til å utrette like
lite. Dette har vært politikeren Sylvi Listhaug sitt varemerke: Å snakke mye,
og utrette lite.
Listhaug var en høyrøstet men tafatt byråd i Oslo. Det samme
gjentok seg som landbruksminister i Solberg-regjeringen. Listhaug la seg
umiddelbart ut med landbrukets organisasjoner. Først da Jon Georg Dale kom på
plass som landbruksminister, ble det orden på landbrukspolitikken.
Listhaugs to måneders karriere som justisminister, er det
sagt og skrevet mye om. Etter sitt famøse Facebook-innlegg i mars 2018, var
Listhaug et par timer fra å dra hele regjeringen med seg ned i søla. Svært
motvilling, og på fjerde forsøk, klarte ministeren å fremføre noe som kunne
ligne på en beklagelse for sin helt unødvendig og mildt sagt rabiate påstand om
Arbeiderpartiets forhold til terrorister. En beklagelse som hun åpenbart ikke mente
noe med. Akkurat det bekrefter Listhaug
i sin bok Der andre tier, som utkom i
fjor.
Det er begivenhetsrike dager for Listhaug. Ikke bare får hun
en statsrådspost ramlende i fanget. Denne helga blir hun også valgt som FrP's
første nestleder, et verv som hun overtar etter Iran-Sandberg. Et verv hun
antakelig vil ha i to år, før hun klatrer helt til topps i partiet. Og i
egenskap av nestleder, har hun fri bane for å reise utenlands på
"inspirasjonstur" for sitt innvandringspolitiske tankegods. Hun gjorde det i
2017, da hun reiste til Rinkeby - en bydel i Stockholm. Da kom statsråden hjem igjen utbasunerende om
"svenske tilstander." En Københavntur nylig avfødte begrepet "gettofisering."
Det er ikke grenser for, hvordan denne dama beriker det norske språket! Og
inspirert av Københavnturen, kom så forslaget fra Listhaug og Helgheim om
regionale straffereaksjoner. Samme lovbrudd kan da få en helt annen
straffereaksjon på Veitvet i Oslo, enn på Stranda på Sunnmøre.
Etter statsrådsutnevnelsen, kommenterte KrF's
parlamentariske leder dette ved å uttrykke håp - håp om at Listhaug "har tatt lærdom av situasjonen som førte
til hennes avgang for ett år siden og fremover kan opptre samlende og ikke
sette grupper opp mot hverandre." Men KrF - som alle andre - vet jo at
dette er en umulighet. Sylvi Listhaug har bygget hele sin politiske karriere på
å opptre splittende, og å sette grupper opp mot hverandre. Det er helt
meningsløst å se for seg at statsråden og nestlederen legger av seg dette.
Tvert imot. Det blir nok i tiden som kommer, mer av opptredener fra Sylvi
Listhaugs side, som utelukkende handler om å opptre splittende. Og som handler
om å komme med det ene innvandringspolitiske utspillet drøyere enn det andre.
Ikke for å sanke velgere. Nei, for å gi næring til partiets grunnfjell som trenger
slikt tankegods for ikke å dø av politisk åndenød etter seks år i regjering.
Når Sylvi Listhaug nå har kommet halsende inn i regjeringen
Solberg igjen, så må nok dette være et større tankekors for Kristelig
Folkeparti, enn de parlamentarisk leder diplomatisk kommenterte. Hvis Listhaug
hadde vært regjeringsmedlem under regjeringsforhandlingene i januar, er det
åpenbart at KrF hadde vegret mot regjeringsdeltakelse. Så stor aversjon hadde
partiet mot Listhaug og hele hennes politisk spill, at man hadde betakket seg.
Nå er imidlertid KrF sittende i regjeringen, og tatt på senga ved at Listhaug
plutselig popper inn som regjeringsmedlem.
Det stunder mot valg, og det er i Fremskrittspartiet ikke
bare Listhaug som strør rundt seg med drøye forslag av ymse slag. Carl I. Hagen
dukket opp forleden, og han foreslo at man skulle ta barnetrygden fra
foreldrene, i innvandrerbydelene på Oslo øst - hvis poden finner på noe
faenskap. Omtrent like logisk som om noen skulle foreslå å ta
stortingspensjonen fra stortingsrepresentanter som gjør seg skyldig i bedrageri
- ved reiseregningsjuks og slikt.
Anti-bompengepartiet FrP, har hatt samferdselsministeren i
seks år nå, og har etablert bomstasjoner i søkk og kav. Likevel forsøker
partiet å innbille det norske folk,at FrP ikke har noe ansvar her. Det er et underlig spill. Og når
partiledelsen får spørsmål om hvordan de tenker å finansiere veiutbygging her i
landet uten bompenger, så blir de svar skyldig. Bompenge-køpenickiaden til
partileder Siv og Sylvi Listhaug er så meningsløs, at det er fullt ut på sin
plass at FrP's oppslutning stabilt er på nedtur.