Den politiske "ideologen" Rotevatn

Venstres selvbestalta lederkandidat Sveinung Rotevatn, blir av mange partifeller rost for å være en prinsipiell politisk tenker og en ideolog. Disse mener da åpenbart at Rotevatn sine egenskaper her, langt overgår skvaldregjøken Raja. Dem om det.

Når man nå er opptatt av å hausse opp Sveinung Rotevatn, så er det kanskje dags for å trekke frem det momentet i Stortinget hvor "ideologen" Rotevatn bokstavlig talt gikk i svart.

Vi er da tilbake i juni 2014, dvs. mens Rotevatn fortsatt hadde stortingsplass. Rotevatn røk ut som kjent ut av Stortinget, etter at Venstre i 2017 gjorde et katastofalt dårlig valg. Stortinget skulle 14. juni 2014, behandle et forslag om endring i straffeloven. Forslaget gikk ut på å unnta en rekke straffbare forhold fullstendig fra reglene om foreldelse. Dette gjaldt forhold som drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år.

Justiskomitéen var enstemmig i sin innstilling om saken. Et samlet Storting så ut for å stille seg bak forslaget. Venstres beskjedne stortingsgruppe var ikke representert i justiskomitéen den gangen. Og ved stortingsbehandlingen av saken, hadde Sveinung Rotevatn fått jobben med å klargjøre for Stortinget Venstres syn på denne saken. Det ble en selsom affære.

I debatten var alle enige om berettigelsen av å gjøre denne endringen. At det ikke innga mening at for eksempel drapssaker skulle foreldes etter 25 år, utviklingen på DNA-området tatt i betraktning. Stortinget var enig om at man her burde se saken fra ofrenes side. Det ble påpekt, at når en sak først er foreldet, så finnes det ingen mulighet til å gjenoppta saken etter foreldelsesfristens utløp - uansett hvor gode nye bevis det måtte ha fremkommet. Av hensyn til ofrene, er dette meningsløst ble det hevdet fra Stortingets talerstol. Det ble fremholdt at etterlattes behov for oppklaring må veie tyngre enn at drapsmannen skal slippe straff for et forhold som ligger langt tilbake i tid, og at han i den perioden har oppført seg ordentlig og levd et lovlydig liv. Så langt var enigheten rørende.

Men så kom Rotevatn. Han gjorde det innledningsvis i sitt innlegg klart, at Venstre ikke ville være med på den rørende enighet som hersket i Stortinget om denne saken. Venstre hadde ingen sans for å se saken fra voldsofrets side. Venstre hadde ikke noe tanke for at nye etterforskningsmetoder og DNA-bevis ville være av betydning i vurderingen av berettigelsen av å ta bort foreldelsesbestemmelsene.

Rotevatn sin fremstilling av saken, er en slik røre at det ville være fristende å publisere hele greia. Det orker jeg ikke å gjøre. Blant annet var Rotevatn inne på at det var avgjørende for Venstre at "motomsyna mot straffeforfølging aukar i styrke etter kvart som tida går, og at faren for å ramme uskuldige ikke kan overskyggje eit eventuelt straffebehov i sånne saker."

Og for å spisse det hele avsluttet Rotevatn slik: "For min eigen del vil eg i denne sammenhengen seie at vi ser ein aukande tendens til at landets lovgjevande forsamling lar media og populistiske omsyn styre utviklinga av strafferetten, både når det gjeld straffenivå og no også forelding. Det er sterkt beklagelig."

"Sterkt" prinsipielt" skvalder - ikke sant?

I Stortingsarkivet ser vi at saken om å fjerne foreldelsesreglene ble vedtatt mot Venstres 5 stemmer. Stemmegivningen viste Venstres sanne ansikt. Og det ansiktet: Det er verken sentrum-liberalistisk eller på "folks" side. Det bakstreversk og gammelmodig. Slik "ideologien" til Sveinung Rotevatn også etter alt å dømme er.