Å la kjeften gå

NRK er inn i mellom opptatt av å ta vare på tradisjoner i radioprogramtilbudet sitt. Ni-timen har eksistert "i generasjoner." Reiseradioen er også en tradisjons-traver i programtilbudet sommerstid. Den hadde sin første sending 24. juni 1963, og har surra og gått siden den gang. Den har hatt noen faste poster med seg hele veien, som for eksempel badetemperaturer og meldinger fra Redningsselskapet. Før brakte man også meldinger om bortfløgne undulater. De innslagene er forsvunnet, heldigvis.
Uten å henfalle til nostalgi, så må det være lov å hevde at Reiseradionen har tapt seg betraktelig. Før fikk man inntrykk av, at NRK hadde en viss standard på de folkene som skulle bemanne Reiseradio-sendingene. Det var ofte kremen av radiostemmer, man fikk i Reiseradioen. Dyktige i sin journalistikk og sin folkelighet. Dette med journalistikk, handlet selvsagt om å finne interessante intervjuobjekter og lage gode vinkler på møtene med disse.
Og så, den gode gjenkjennelige musikken - sommerstemning som bare det.
Så, kommer man da til dagens Reiseradioen.
Det er tydelig, at NRK ikke lenger er opptatt av gode lytteropplevelser. Nå har man gjennomgående bemannet Reiseradioen ut fra angivelig ett kriterium; nemlig hvem som er god til å la kjeften gå i to timer, med intetsigende skvalder. Mens man før hadde Reiseradioen som fast formiddags-følger, så går man nå og slår av radioen når det er reiseradio-tid.
Det er i og for seg, ikke noe galt i at NRK nå velger et programlederkorps for Reiseradioen, som angivelig er hippe og uten tvil unge. Det som er galt, er at redaksjonsledelsen åpenbart instruerer disse til å bedrive to-timers intetsigende småprat. I stedet for å holde fanen litt høyt for Reiseradioen, så har altså redaksjonsledelsen bestemt seg for at Reiseradioen skal gå inn i hopen av programmer, hvor unge mennesker sitter og vrøvler om absolutt ingen ting - og så spiller litt musikk inn i mellom.
Det er slik det har blitt i "alle kanaler." Kvalitetsradio er avløst av skvaldring som stort sett er uten innhold, og som de færreste gidder å høre på.
Nytt av året, er at NRK har funnet grunn til å lage en TV-versjon av skvaldret. Det er sikkert gjort i den hensikt å "berike" TV-kvelden! Tjue minutter skvaldreradio på TV fem dager i uka - i beste sendetid! Det er ikke til å fatte og begripe. Radiosendinger gjør seg som regel dårlig på TV. Her er Reiseradioen intet unntak. Direkte pinlig er det.
Det kan tyde på at NRK fullstendig har mistet av syne hvem som angivelig er lytterskaren på NRK P1, tidlig formiddag. Hvis man hadde tatt seg umaken ved å reflektere litt over det, så kan det tenkes at det ikke nødvendigvis var strålende match, å la noen småfrøkner med en underfundig internhumor og rare bisetninger, bable seg gjennom Reiseradioens to formiddagstimer. Publikum - som etter alt å dømme er både 40 og 50 år eldre enn disse unge snakkemaskinene - de rister på hodet av hele greie, og slår av radioen. Slik har det blitt.
Men er dette noe som opptar NRK? Neppe. NRK har for lengst mistet evnen - og viljen - til å høre på publikums røst. NRK har gjort uendelig mange disposisjoner på programsiden som er helt under pari. Programredaksjonen for Reiseradioen har ikke - slik som mange av lytterne har - noe forhold til Reiseradioen, som et tradisjonsrikt program. De bare skalter og valter med et program, som med alle tulleriene vi hører, er fullstendig likegyldige og uinteressante for folk flest. Noen vil kalle det for kulturvandalisme, det NRK har gjort her. NRK, kaller det helt sikkert for fornyelse. Det blir da etter alt å dømme fornyelse - uten tilhørere. Lykke til!